Støvlene

Nå sitter det en stakkars sjørøver barbeint på et skjær ett eller annet sted og er lei seg. Det eneste støvleparet han hadde igjen, som ikke var helt utslitt var disse. For dette hadde vært bestestøvlene hans. Og han trodde de brakte lykke.

Disse støvlene hadde han på seg da han ville ha hyre på sjørøverskuta Grønne Matilda i 1814, og han sa at hadde han ikke hatt disse, akkurat disse, støvlene på seg, den dagen, hadde han ikke fått være med. Hyre på båt er det samme som å få arbeide på en båt. Hyre betyr også å få betalt. Selv om du er sjørøver vil du ha betalt.

Men nå var det støvlene som var viktig. For kapteinen hans trengte en mann med to ben og støvler på skuta si. Det var bare sjørøvere med ett ben av tre og ett vanlig ben ombord. Og disse sjørøverne hadde litt vondt for å borde andre skip og å klatre i mastene for å reve seil. Johannes (for det het sjørøveren som mistet støvlene) hadde to gode ben og lykkestøvler, dermed fikk han hyre av gamle, grinete Piraten.

Pirat er sjørøver og at Piraten ble kalt akkurat Piraten, kom av at han hadde vært sjørøver lenge og at hadde røvet mye og vært farlig for skipsfarten i lang tid. Han ble på en måte piraten over alle pirater og Grønne Matilda med Piraten satte skrekk i alle kapteiner som seilte på de syv hav. Og så er det noe rart med sjørøvere, de dør ikke, bare blir mer og mer gjennomsiktige for hvert år, men ser du etter i morgenrenningen eller i solnedgangen, kan du se dem.

Johannes hadde vært med på borde kinesiske djunker, engelske klippere og fullriggere fra alle slags land. Og hver eneste gang, bortsett fra én hadde de hatt flaks og fått med seg mange penger og gull og smykker, så noen fattiglus var ingen av dem som var ombord på Grønne Matilda. Når de hadde vært i harde kamper, som på den kinesiske djunken, hvor omtrent alle ble hugget i armer og ben og noen ble skutt på også, så var Johannes alltid den som var minst såret og som kom seg fortest.

Johannes hadde glemt lykkestøvlene da de jaktet på en fullrigger utenfor Madagaskar. Denne var stor og flott og de tenkte at dette skipet var nok fullastet av kostbarheter. Så dermed ville de kapre henne. De mente at båtene var kvinner og sa hun og henne om dem, ofte hadde de fine gallionsfigurer i baugen også. Vi har vært og sett på gallionsfigurer på muséet, husker dere? Denne klipperen var veldig fin og velholdt og hadde en flott gallionsfigur, så de trodde at lasten var verdifull.

Da Johannes ikke fant støvlene sine med en gang kapteinen ropte, sprang han på sokkelesten opp leideren og kastet seg inn i slåsskampen som hadde oppstått. Ombord på fullriggeren de hadde tenkt å ta prise i, selv om piratene ikke var militære, var det ikke noen med treben og det var mange matroser og andre menn om bord som ville slåss. Og kunne. De sloss så blodet fløt og mange av sjørøverne fikk hugg i armer og ben. Sjørøverne var virkelig ille ute. Men de ville ikke gi seg.

Piraten så hvor galt det gikk og beordret retrett, de skulle trekke seg tilbake alle mann og få Grønne Matilda unna. De klarte så vidt å få buksert Grønne Matilda vekk fra fullriggeren og Piraten så på de støvleløse føttene til Johannes. Han sa at Johannes fluksens måtte gå ned og ta på seg støvlene, ellers kunne det gå riktig så galt. Det var sikkert på grunn av at støvlene ikke var på, at det hadde gått så galt. Etter at Johannes hadde knytt siste knuten på støvlelissene sine, fikk de god bør og kunne seile vekk og gjemme seg.

Så gjemte de seg på en liten øy og grov ned noe av skatten. Så måtte alle sjørøverne bli friske igjen, de måtte reparere Grønne Matilda. Det tok sin tid og alle var glade for å kunne sette sjøbein igjen, da Grønne Matilda dro ut på de syv hav. Hvilken øy de var på? Det sa de aldri noe om. Skatten de grov ned, ligger nok der, fortsatt.

Siste toktet de var ute på, gikk fryktelig galt. Johannes ville ikke slite så mye på lykkestøvlene sine, så han bandt dem sammen i lissene. Han hang støvlene rundt nakken og tenkte at han hadde dem da på seg. Men det var visst ikke det samme. Det kom et forrykende uvær, med torden og regn og vind, slik at de ikke kunne gå fra baugen til akter uten å følge tauene, som var bundet slik at de kunne holde seg fast. Grønne Matilda rullet og hev på seg i de høye bølgene og Piraten ropte at Johannes måtte få på seg støvlene. Og Johannes forsøkte å få støvlene på seg, så kom en kjempebølge som slo over og røsket støvlene ut av hendene på Johannes. Ut i havet føk de og opp på et skjær satte Grønne Matilda seg fast, brakk i to og kastet alle sjørøverne i vannet, bortsett fra Johannes.

Så nå sitter Johannes på skjæret og savner støvlene sine. De fant jo vi og i morgen tidlig skal jeg sette dem i havet, det kan at hende de flyter i riktig retning, slik at Johannes kanskje finner dem.

Johannes' støvler

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge