Roald Røyskatt

Roald Røyskatt bor i muren under bryggerhuset, dere har sikkert sett ham, når han piler over enga på jakt etter noe å spise tidlig om morgenen eller sent på kvelden.

Han spiser mye rart, og selv om han er liten, er han et rovdyr. Han spiser mus og lemen og fugler. Han klatrer i trærne for å knabbe fugleegg og når han skal ned igjen, går han med hodet først. Han kan svømme også.

Roald liker ikke å bo sammen med andre. Han liker seg best for seg selv. Han huserer i muren, på jakt etter mus, det kan dere høre ved doen. Men dere må være stille, for ellers vil han ikke gjøre noen ting. Han snakker mye med seg selv, Roald. Det kan komme av at han ikke har noen andre å snakke med. For jeg tror ikke han snakker med musene og de andre dyrene.

Roald er fryktelig modig og fryktelig blodtørstig. Han er nesten ikke redd for noen andre enn oss. Jeg tror ikke han er redd for katten en gang. I går tror jeg han var veldig sulten, for jeg hørt han snakket med seg selv.

«Jada, jada, Roald, skal få noe å spise i dag. Vet om fuglereir, kanskje det er egger der. Roald er flink til å klatre, jada, jada, kan klatre fort både opp og ned. Kanskje menneskene er så dumme at de lar liten fisk bli igjen på brygga, jada, jada, har hendt før det. Behøver ikke gå rundt, kan jo svømme over. Kanskje ikke har lyst på fisk i dag? Kanskje vil ha mus? Jada, jada, mus i muren, smyge i muren og finne mus. Flotte greier. Trodde dette var veien ut, ikke det, snu da. Huff, det er menneske der, gjemme seg, jada, jada, bli borte vekk for mennesket.»

Og så ble det stille, lenge.

Og så hørte jeg det sniffet og snuste og så satte han i gang igjen. «Mennesket har sikkert gått, lukter ikke, jada, jada, har nok gått. Roald sulten, må finne mat. Hører mus, der, den veien, må smyge fort. Mennesket kommer denne veien og der gikk musen, jada, jada, må finne annen mat. Det roper i magen til Roald. Kanskje prøve fisk på brygga? Kanskje det, jo tror det.»

Så ble det stille, helt stille, jeg lurte på om han ventet på at jeg skulle gå vekk, slik at han kunne komme seg usett ned til kilen. Så jeg sto helt dørgende stille, jeg pustet nesten ikke en gang. Så hørte jeg noe, nesten som når du stryker stoff mot sten og jeg tenkte at nå kommer Roald ut av muren. Men nei. Det raslet i småstener inne i muren, dere vet de som er lagt der for å fylle opp? Og så hørte jeg musepip og Roald.

«Dumme mus, jeg kommer, er sulten, jada, jada, Roald er sulten, kjempesulten, kan spise ti mus. Hvor ble det av deg? Dumme mus. Ikke lure Roald.»

Og jeg hørte små kravlelyder og kvink og musepip og så ble det blikk stille. Så hørte jeg slepelyder og Roald.

«Fin og fet, musematen min, jada, jada, Roald er lur, lurte musen og fikk mat. Skal spise snart nå. Blir fint, tomt i magen. Roald finner fin spisekrok og spiser musematen sin, jada, jada, blir så bra for flinke Roald.»

Jeg tenkte det var best å la Roald få matro, så jeg gikk inn. Men dere må ikke tro at Roald var slem. Han spiste bare det han pleier å spise han. Akkurat som vi gjør.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge