Oscar den tredje

Pæretreet Oscar den tredje er det store pæretreet helt nederst på engen. Det er gammelt og kronglete, med rare knotter og utvekster på. Og så er det kranglete. Da Oscar den tredje ble plantet, var Oscar den annen konge av Norge og Sverige. Og siden pæretreet het Oscar, måtte det jo bli nummer tre.

Da Oscar var liten, måtte han ha klær på stammen sin. Det vil si, det var ikke riktige klær, men noe som skulle passe på at rådyrene ikke gnagde av barken hans. For hadde de gjort det, ville ikke Oscar ha vokst opp. Men likevel kom rådyrene, kveld etter kveld og så etter noe å spise. Noen ganger nafset de på noe som skulle ha blitt en liten gren, men som bare ble en slags knott på stammen hans.

Mange år gikk og Oscar ble større og større. En vår, da de som bodde i sommerheimen kom for første gang det året, lå det et rådyr på bakken under Oscar. Det levde ikke mer og hadde nok ligget der en stund, for det hadde fortsatt horn på hodet sitt. Det var nok Oscar som hadde sett seg lei og «fanget» rådyret, trodde de.

For Oscar var kranglete og lot de gode pærene vokse høyest oppe, slik at de ble vonde å få tak i. Og kronen hans var et sant sammensurium av grener som holdt deg fast og gjorde ting vanskelig for deg. Men ville du ha de gode pærene, måtte du slåss litt for å få tak i dem. Slik var det bare og alle visste om det.

Årene gikk og Oscar ble større og eldre. Han fikk lav på grenene sine og var du ugrei, kunne han nok slippe en av grenene sine på deg. Han ble nok mer gretten etter hvert. Og han likte ikke at ungene klatret på ham, lenger. Da brakk han av den grenen gutten eller jenta sto på og sendte dem bums i bakken.

Men en ting er fint ved Oscar, bortsett fra pærene som er så gode, han har et lite hulrom i stammen sin, akkurat stort nok til å gjemme skattene vi finner på stranden i. Der finner vi også små skatter fra mange år tilbake. Hvite små sneglehus, skjell, havslipte glassbiter og fine stener bor hos Oscar. Hver sommer kommer nye skatter til, mens andre blir tatt med til steder Oscar ikke vet noe om.

Oscar blunder om vinteren med havsang i grenene sine og sne rundt føttene sine og drømmer om vår og varme. Da kommer menneskene og lager nye lyder, små og større barn kommer for å se etter skattene sine og rådyrene går inni skogen. Oscar trives med det.

Men man skal være snill mot Oscar, ikke spikke i ham, slå spiker i ham eller klatre i ham, da våkner han og kaster grener på deg. Resten av tiden står han der, småblunder og lager deilige pærer, som du må vente på. Først må du vente på høsten og så må du vente på at Oscar slipper noen pærer i bakken, slik at du kan smake dem. For Oscar er et gammelt pæretre og gjør som han vil.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge