Det er alltid mink i brygga

Fru Mink er på plass igjen. Jeg så henne i brygga i dag. Men hun var ikke videre blid. Hun skjelte og smelte inne i brygga. Nå var det herr Mink som fikk gjennomgå. Han hadde vært fryktelig uforsiktig og rotet seg bort i et garn, «Bare fordi han skulle vise seg,» sa fru Mink til eldste sønnen av årets kull, «du er så god at du ikke lærer slike tullstreker av din far, hører du, Jens?» Jeg hørte hun flyttet på stener og ting inne i bryggas indre.

En ung stemme pep. «Jeg kommer aldri til å rote meg bort i garn, for jenter er’ke såå dumme. Dessuten så jeg nok at det kom til å gå galt. Jeg sa det hele tiden. Pappa ikke svøm dit, sa jeg, du setter deg fast og kommer ikke løs. Det sa jeg, det så.»

«Ti stille og ta i her Erna,» sa fru Mink, «så får vi forsøke å flytte på ham, hold fred nå da, Carl, du er for gammel til slikt. Mannfolk og deres kjekkaserier! Nå får vi ikke flyttet inn heller. Nei, nei, han får hente fiskekakene sine selv, om han kan.»

Det var tydelig at noe alvorlig hadde funnet sted og at det var uro hos minkfamilien. Jeg lyttet spent på fortsettelsen, men det tok tid før jeg hørte noe.

Det var tydeligvis herr Mink som hadde noe på hjertet. Han kremtet og det kunne høres at noe hadde vært stramt rundt halsen hans: «Jeg kunne da ikke la disse jyplingene tro at jeg var blitt for gammel», sa han, «jeg som var den beste garnkrypetyven i min glanstid. Og det er jeg fortsatt. Hrmff, guttevalper og oppsetsige jenter, de har ikke begrep! Det sier jeg klart, de har ikke begrep om hva som skal til. Det hele kommer an på teknikken, sa jeg til dem, og dere har ikke lært det mest elementære ennå, ikke trekk i den poten er du snill, Eli.»

Det betyr bare at herr Mink synes at han vet og kan best, fortsatt, og at de unge må lære mye før de kan overta etter ham. Og kanskje fru Mink trakk litt ekstra hardt i poten hans, fordi hun var litt sur på ham. Kanskje herr Mink hadde sagt at han skulle trekke seg tilbake og overlate alt til de unge. Og så gjorde han ikke det.

Det krabbet og kraslet og pep inne fra bryggen og noen sa: AUUU og noen fniste. Så ble det stille, lenge.

«Mamma», ropte det, «mamma, Siv sier hun er flinkere enn meg til å være garnkrypetyv. Men det er hun ikke. Jonas er mye flinkere. Han er den flinkeste av alle gutta. Han er flink, nesten like flink som meg». «Ikke skryte så fryktelig da», hørte jeg fru Mink sa. «Pappa er den flinkeste, som alltid. Nå får dere lure dere opp til huset og se om de har laget fiskekaker ennå. Har de det, så ta med noen. Ikke ta de varme, de klarer dere ikke å bære og Jens, ikke forsyn deg først. Se etter om det ligger fisk i bøtta på trappen også.»

Jeg trakk til meg bena og ventet å få se minkene sprinte opp til huset, men det kom ingen. Det sniffet under bryggeplankene og jeg tenke at nå kommer det i alle fall en. Men det gjorde det ikke.

I stedet hørte jeg herr Mink si: «Unge nå for tiden, ikke noe guts eller ståpåvilje, nei det var noe annet da jeg var ung. Ha, her må nok senior til. Unna vei. Jeg trenger litt plass». Og fru Mink kjeftet og sa at nå fikk han gi seg. Det skulle han virkelig gjøre. Overlate roret til ungdommen som han hadde lovet og så skulle hun ordne opp. Og så stakk hun hodet frem og forsvant i gresset opp mot huset.

Det er hverken fiskekaker eller fisk å finne, så vi får legge ut litt brød og se om de vil ha det. Og så kan vi fiske i morgen. Til glede for Minkene i alle fall.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge