En hver by og et hvert sted, med respekt for seg selv, har 17. mai-program i et lite hefte. Der finner man hva som skjer når, en hilsen fra ordfører og andre som har noe på hjertet. Og også nasjonalsanger og by- eller steds-sangen og reklame. Trykksaker er ikke billige å fremstille, så en av inntektskildene for arrangøren av 17.mai-tildragelsene er annonseinntektene. Det går med en krone eller to for å få snekret sammen et godt program for dagen også. Det gjør seg ikke selv.

Alt dette er vel og bra. Men sure oppgulp i forbindelse med reklamen i disse heftene er bare dumt. Så de gidder jeg ikke lese mer. De fleste som sponser 17. mai-program og slikt har standardannonser. De brukes i programmet også. En av annonsørene brukte sin og der kom det fatale: Vi har et stort utvalg av øl, mineralvann, dagligvarer og helsekost.

Det fikk begeret til å renne over for noen og vedkommende måtte straks ut i pressen for å fortelle hvor horribelt dette var. Ikke bare lokalt men også regionalt. Tenk, butikken hadde øl i tillegg til det øvrige vareutvalget, til og med stort utvalg.

«Tenk på barna»- sa den oppbrakte. «Dette er barnas dag». «Huh,» sa jeg. «Hvilket barn blar seg gjennom denne blekka? Og om de skulle oppdage denne annonsen midt blant de andre, kommer de til å styrte av sted for å kjøpe øl? På den 17.?» Man må være holdningsskapende og ikke reklamere for alkohol, spesielt ikke i et program for barnas dag, var budskapet, den oppbragte ville videreformidle.

Ikke var det bilder av øl, ikke var det tilkjennegitt noen ølmerker eller logoer for bryggerier, bare dette: Vi har et stort utvalg av øl, mineralvann, dagligvarer og helsekost. Så hva var feilen. Er ordet øl forbudt?

Det er nok så at det er barna, stort sett, som har størst glede av 17. mai. Men BARNAS DAG? Kjære noen, det er Grunnlovsdagen, nasjonaldagen, den er da for hver eneste en? Eller glemte vedkommende det i sin opprørthet? Så den oppbragtes skriverier skal få stå ulest for meg. Det får da være måte på, synes jeg. Eller kanskje jeg er på bærtur igjen?

Flere enkeltbilder? Klikk.

Her er lyset fra solen, deilig.

Men når det blir mørkt som en sekk og man skal se hva man gjør, hva gjør vi da?

Lyspærer

Vi slår på det elektriske lyset, men hvis dette ikke virker hva da? Det er fortsatt mørkt og jeg ser ikke noen annen utvei enn dette.

Maglite

Jeg griper tak i lommelykten og går på jakt etter noe som kan lyse.

Disse for eksempel

Stearinlys – ha, da er man reddet. Men det er ikke alltid man har overliggende lys fra jul og det er ikke alltid man vet hvor man har gjemt dem. Hva da?

Noen har kanskje såkalte «morsomme lys», stående et eller annet sted. Da er det bare å tenne vekene og så blir det lys. For mere lys, klikker du her.

Tema fredag

Er det når man etter å ha drukket morgenkaffen, gjerne ved et bord smykket for dagen,

har heist flagget og foretatt seg nødvendigheter, kan rusle ut på verandaen og sette på plass balkongflagget, enda man ikke har balkong, er det himmelsk.

Så venter man på at det skal slutte å regne, det gjør det ikke før en god stund etter at barnetoget har avsluttet. Smått vil på istur og siden det er som det er, blir det istur. At mormor må spise opp restene, er ikke så dumt. Og så kan man jo ta bilde av restene. Ja, det er en saftis. For først var det en is og siden en stoor is, med masse strøssel på (rosa), så ble det saftis i vinterboet, men det ble for mye for en liten mage.

Og i mens fikk noen dårlig samvittighet for alt regnet og fikk endre på det. Skyene gikk fra dette.

Til dette.

Og det var ihimmelsk. Andre har også noe himmelsk å vise. Så jeg sender deg til Petunia med et klikk. Kos deg.

Kanskje du også vil til SkyWatch Friday? Klikk her. Men ikke før fredag.

Nelliker er en av verdens mest symbolske blomster, med en historie som går helt tilbake til oldtidens Hellas. Ifølge den kristne legenden viste den rosa nelliken seg for første gang der jomfru Marias tårer falt i jorden. Så den har blitt det største symbolet for en mors udødelige kjærlighet. I dag finnes nelliken i en rekke ulike farger.

Nellik

Hva andre liker i dag, finner du ut ved å klikke her.

Flere ordløse bilder finner du her.

Utstillingslokalet er særpreget og byr i grunnen på masse historie, for den som er interessert. Men det får vi ta en annen gang. Her er i alle fall lokalet:

Dersom du ser bak søylen foran til høyre, ser du en frise, den er foranledningen for innlegget: SÅ du meg. Jeg har ikke noe foto av den, for den gjorde meg litt uvel. Det er mange ansikter som ikke ser, de virker blinde. Og nei, du kan ikke klikke bildet større heller.

Denne skulpturen ser i alle fall, for man kan skimte de åpne øynene. Og selv om dette ikke var noen favoritt, var jeg mer bekvem med denne.

Denne får meg til å tenke på en venetiansk karnevalmaske. Jeg likte den, men to ting er galt. Jeg har ingen vegg å henge den på, for den krever rom rundt seg og jeg har ikke råd til å kjøpe den, egentlig. Det første er i grunnen det mest avgjørende, for der det er vilje finner man stort sett en løsning.

Disse tre hører vel på en måte sammen. Jeg likte dem, men kunne egentlig ikke tenke meg å kjøpe dem. Mye som er fint, der og da. Men det skal jo «bo» sammen med oss også.

Dette er et helt annet uttrykk hun bruker, senere kommer jeg kanskje til å vise hvordan den ser ut i en annen vinkel, men ikke denne gangen.

Denne falt jeg bums og bardus for. Men plass og penger?? Der ble det nei, gitt. Ikke plass og ikke penger, nok. Så da har du vært med på en liten gallerirunde. Hygget du deg?