Så har det vært blues

Og tidvis har jeg hatt «the blues», men det er slik det skal være. Intet liv blir levet uten en liten dose blues, både i toner og følelser.

Rart i grunnen, i fjor kom Brormin og Kona over for blueshelgen, det hjalp, jeg skal innrømme at jeg gruet meg. En liten tur sto alltid på programmet for den beste av oss og meg. Og så var jeg alene.

I år skar det meste seg, slik at i blueshelgen skulle jeg være alene. Jeg forsøkte meg litt på torsdag. Det skar seg regelrett. Drøyt 5 tusen mennesker i et diger plasttelt, varmt og med dufter som slo knock out på en liten mormor. Og fulle, men meget vennlige mennesker. Ikke mer stortelt på meg, nei!!

Fredag skulle Bonnie Raitt på scenen, i det selvsamme teltet og jeg hadde ikke lyst til å betale drøyt trettenhundre kroner for ikke å få puste. Jeg regnet med en tidlig «tilsengs»kveld og jo da. Det ble det. Men da damen skulle synge, var det som om noe nappet i meg. Det var kul, kramp umulig å få sove. På med morgenkåpe og ut på verandaen, for det var visst der jeg skulle være. Og så hørte jeg stemmen hennes, helt opp til meg og jeg bare satt der og lyttet til hun hadde sunget ferdig, Så sa jeg, rett ut i luften; «Natta vennen, jeg går og legger meg». Og gjorde det. Sov som det barnet jeg ikke er, helt til morgenen grydde.

Så kom lørdag, champagnelunsj med andre «damer i blues», latter, mimring og en usedvanlig flott dame, som hadde med seg topper jentene fra «Dream School» hadde sydd,. De var lekre og rimelige. Dream School fortjener egentlig et eget innlegg. Men det får hvile.
Noen hadde alliert seg med musikere og stilte med levende musikk utenfor butikken sin og masse konservert musikk i butikken sin.
Dette er to fra»The Jelly Roll Men»
Glad og egentlig litt ferdig med hele lørdagen dro jeg hjem, og sov litt. (tåler dårlig champagne midt på dagen). Våknet og tenkte, det er da alt for tidlig å gi seg nå, så jeg tok bussen til byen, fant noen venner og hadde orkesterplass til en forrykende flott konsert. Bena klarte ikke å stå stille. Siden tok jeg bussen hjem igjen (det er deilig når bussen ikke slutter å gå klokken fem), ble invitert på etterpåfest av noen på bussen, men da var det nok. SENGEN MIN. Sliten i bena og hodet tumlet jeg til sengs da klokken var tre i dag morges.
Så ble det blues på meg i år også, takk for i år. Sa jeg og knipset et bilde av fotografen før jeg takket pent for meg 🙂

Joakim Tinerholt & his Band får folk til å rør på seg. Glemte å knipse Lowell Levinger. Hadde mer enn nok med å lytte.

Ukjent fotograf

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Musikk og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Så har det vært blues

  1. Anne-Mari sier:

    Kjekt å lese at du har hatt ei god og innholdsrik helg.

    Klem frå Anne-Mari

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge