Har fått nok?

Å lese kommentarer når det kommer noe om varslingsaker i forbindelse med seksuell trakassering er en selsom opplevelse.

Mens stadig flere tør å si fra, mener en del av kommentariatet at «Nu har det gått for langt». «Nok.» En del mener at utseendet til den som trakasserer betyr noe. En «kjekk kar» kan tillate seg noe mer en enn en som «ikke er så kjekk». Og så er det jo veldig lite objektivt da. Hele greia. Sånn følelsesgreie. Kvinns altså! Oppmerksomhetssøkende og tynnhudet. Det har jo gått lang tid, både med #metookampanjen og fra trakasseringen har skjedd. Gammelt grums? La det hvile. Kan det være noe å ta på vei for?

Hva er det egentlig det dreier seg, spør noen. Og får svar, i blant. Noen avfeier det hele med at det kan da ikke være farlig eller gjøre noe?
Og noen ligger seg jo vei til jobb og slikt også. Bare å si nei! Å få sparken, i verste fall, å bli forbigått eller ikke få arbeid i det hele tatt. Lett å si nei da.

Tenke seg om! Men …

Det er kanskje vanskelig for en del å sette seg inn i slike saker? For kvinner har, i det store og hele, vært en form for eiendom. Ikke bare for den enkelte mann, som ektefelle, kjæreste eller sambo. Fra guttedagene av, har gutters klåfingrethet og språkbruk blitt definert som: «Jammen, han liker deg jo». Som om det er noen unnskyldning for å oppføre seg kleint. Og siden det ikke har blitt tatt tak i der og da, men sett på som helt vanlig gutteoppførsel, blir det ikke noe lettere med tiden. Kommer man inn i et spor, hvor oppførsel og språkbruk blir akseptert, fra ung alder av, er det vel kanskje ikke så rart at hele #metoo blir en smule uforståelig?

Det er lett å tro at bare man blir «voksen» så skjønner man at slikt ikke går. Jeg undres, jeg. Men jeg liker bildet under.

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Allment og merket med , , . Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Har fått nok?

  1. Lisa sier:

    Vi opplever et tidsskille. Et positivt veiskille. En normforandring, tror jeg, er uunngåelig. Selv disse evinnelige ‘evig unge’, som oppfatter seg som uimotståelige, må se seg selv i speilet. Enten de vil eller ikke. Når sola skinner, sprekker trollet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge