Egoismens sang

Den synger jeg nå. 

I går var det kaffe, snakk og strikk på biblioteket. Jeg kledde på meg overleverens ansikt, grep biblioteksekken og dro. For dagene er tunge. Jeg trenger avledning og en vag følelse av å høre til.

Et par timer fikk jeg fred for den gnagende tomheten. Tiden hadde mening og jeg var litt til nytte. Så kom jeg tilbake hit, hjem? Kattene er jo her. Men ingen andre mennesker.

Jeg trenger andre mennesker, de som er fysisk tilstede. Det eller de menneskene som ser meg, er nødvendige. Jeg føler det samme nå som jeg følte da mor hadde dødd. Unyttig, i veien og livende redd for å å dele sorgen, for å belaste andre med min egen unyttighet og smerte. For det må jeg ikke.

Ett drøyt år er over, det første. I morgen skulle vi ha feiret. Han skulle fått pakkesang, maten han hadde hadde ønsket seg og ordene han trengte. Vi skulle ha snakket, lyttet til musikk og han skulle ha sagt: «Er blomstene til meg eller kjøper du dem til oss?» Jeg skulle ha kastet en pute i hodet på ham og sagt: «Til deg, naturligvis!» Med latter og en liten snert i stemmen. Og lagt til: «Ikke til oss, men for oss.»

Se fremover, er rådet jeg får. Engasjer deg. Finn noe meningsfylt å fylle dagene med. Og jeg prøver. Prøver jeg for hardt? Eller leter jeg på gale steder?

Den glitrende gleden over å være i live er falmet. I stedet har det sneket seg dumme tanker inn og jeg vet at jeg bør finne hjelp, om jeg skal fungere, godt.
MEN jeg har ikke lyst. Jeg sitter og tenker; hm… kanskje det ikke var så lurt å komme tilbake til livet. Og skammer meg. For jeg fikk en sjanse til. Jeg bør ikke søle den bort. Men egentlig betyr det så lite, for øyeblikket.

Veien fremover er så tom. Fotoapparatet er ikke i bruk. Jeg har ingen drømmer for fremtiden, for tiden.

Når telefonen ringer tar jeg frem min lyseste og lette stemme. Svarer muntert og presiserer at det går bra. Jo da, alt ok. Jo da, jeg er glad for å være i live. Jo da, jeg får gjort det jeg må. Og legger på, fornøyd med mitt lille bedrag. Jeg sier til meg selv at jeg lyver for å skåne, for ikke gjøre noen urolig og det er da ikke så farlig.
Hvorfor skal det være så vanskelig å si at jeg trenger mennesker, jeg trenger noen å pusle for, jeg trenger noen som trenger meg?

«Du skal ikke klage», lærte jeg fort. «Tenk så heldig du er, du er frisk.» «Du må passe på bror og mor, de er hverken sterke eller friske, det er du.»

Da verden raknet første gangen var det ingen der. Da verden ble grå etter at mor var død, var det ingen der. Da jeg flyktet fra meg selv og sorgen var det ingen som kom etter for å hente meg tilbake.

Nå er jeg der igjen, det er ingen der.
Barna har sine liv, slektningene er borte, bortsett fra brormin og kona og jeg synes ikke jeg har rett til å legge mine sorger, tilkortkomminger og tap på noen av dem. Så jeg synger egoismens sang.

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Mormor og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

14 kommentarer til Egoismens sang

  1. Mathilda sier:

    Ja, die Kinder gehen eigene Wege und wenn die Mutter stirbt, entsteht oft eine Lücke.
    Ich hatte mich innerlich schon lange von meiner getrennt. Wir verstanden uns nicht und sie starb vor 4 Jahren.
    Allein sein kann ich gut, habe aber noch Geschwister und ganz wichtig…meinen lieben Mann.
    Alles Gute für dich und liebe Grüße von Mathilda ❤❤
    Mathilda recently posted..Vom Sonntag….My Profile

  2. Kommer tilbake, her og der jeg mormor. Så snart det lar seg gjøre. I mellomtide vet du at tankene er med, mer en fingrene kan følge på. Synes du er flink jeg og har vært det hele tiden. Det er bare det at det etter dine tanker går så alt for sent.

    Det er mange tanker som dukker opp av ønskelige og uønskellige, det er du ikke alene om og følgelig helt så normal. 🙂 Selv om en har fått livet tilbake bokstavelig, både en og flere ganger. Tvi tvi, snart får vi hjelp av en lysere årstid, det vet vi hjelper, mormor! Av egen erfaringer. Det er mange som føler at en spiller syk, realiteten er vel svætt ofte det motsatte. Vi spiller ftiske.

  3. Lisa sier:

    Egoismens sang? Eller helt menneskelige reaksjoner og følelser. Å bli sett, høre til, pusle om og å selv få litt omsorg; det e r viktig. Har ikke trøsteord å gi. Synes jeg hører et ekko av meg selv i det du sier. Uten at det er hensikten å gjøre d i n e opplevelser ‘mindre’. En litt annen situasjon, men sivilstatus Alene. Skilt i godt voksen alder, det var en stor overgang å plutselig ikke høre til ‘flokken’. Ikke være inkludert i de settingene som før var en selvfølge. Det tok tid å venne seg til. Ønsket eller uønsket? Men en tar på seg ansiktet, vil ikke være til bry eller stakkarslig. Har erfart at det er til det beste. Nå leter jeg likevel i blant etter gleden. Eller den gode livslysten. Mest av alt savner jeg jevnaldrende å dele tanker, gleder og latter med. Og minner såklart. Være hele meg. Barn og barnebarn kan ikke fylle et sånt rom. De ville nok knapt forstå, heller bli en smule oppgitt eller fornærmet 🙂 .

    Unnskyld Mormor. Det føltes litt kleint å be deg være takknemlig og optimistisk. Fordi ordene dine sier at noen dager er tunge. Skulle ønske du fant noen å si det høyt til. Noen som tåler at livet ikke er rettlinjet og glatt.

    • mormor mormor sier:

      Lisa
      Ikke be om unnskyldning. Vær så snill. Det at du kjenner deg igjen i ordene mine forringer ikke.
      Noen dager er tyngre enn andre. Nå er de tyngre.
      Jeg har en jeg kan klage til, men orker ikke ringe. Det må sies med nakent ansikt, tror jeg.
      For å kunne det må jeg ut av huset og komfortsonen, jeg er ikke der akkurat nå.
      Jeg venter på våren, den våren som kommer innenfra.
      Klem til deg og så håper jeg du finner noen som kan ta imot fra deg. 🙂
      mormor recently posted..Egoismens sangMy Profile

  4. Anne-Mari sier:

    Eg vil ikkje kalle det egoisme, du er heilt i din rett til å føle som du gjer.
    Du går gjennom sorgens faser som er normale, men for kvar enkelt
    person gjennomgripande vonde.
    Eigentleg er det godt at du gjennomgår det no og gradvis får bygge deg oppatt,
    det er ikkje like bra for dei som skyv sorga framfor seg i årevis for plutseleg å få
    den som ein boomerang lenge etter. Då er det ikkje alltid lett å få forståing
    for korleis dei har det.
    Hadde eg vore nærare skulle eg kome på besøk og fått ein kaffi og prat.
    Klem frå Anne-Mari
    Anne-Mari recently posted..EplekakeMy Profile

    • mormor mormor sier:

      Anne-Mari
      Det kjennes som egoisme, for hele tiraden er jo om meg.
      Godt det kommer frem og kommer nå, kanskje.
      Snart er det november og så kommer desember. Og 2017 er blir historie.
      Takk for at du leser 🙂
      Klem 🙂
      mormor recently posted..Egoismens sangMy Profile

  5. gamle ugle sier:

    Ville nok ikke kalt dette egoisme, jeg for min del. Heller en del av sorgen. Og rundt merkedager blir det kanskje tydeligere, enda mer merkbart?
    At du anerkjenner opplevelsen og skriver om dette på bloggen tror jeg kan være bra. Både for deg og for meg som leser.
    Ingen råd fra meg, bare en stor varm klem –
    gamle ugle recently posted..ubalanseMy Profile

    • mormor mormor sier:

      Gamle ugle.
      Så lenge jeg ikke orker/tør snakke må jeg skrive.
      For av erfaring vet jeg at det bygger på seg og resultatet er ikke pent.
      Klemmer mottas meg takk og så sender jeg en til deg.
      Klem 🙂
      mormor recently posted..Egoismens sangMy Profile

  6. Kjære deg…. det er ihvertfall godt at du skriver, det letter nok litt.
    Det virker veldig enkelt å sende over klemmer og tanker når alt er så mørkt, men det er det jeg greier å bidra med akkurat nå ♥ … sa mormorfarmora til mormoren og klemte selvfølgelig på begge sider….
    Inger (mormoruniverset) recently posted....det er ikke godt å forstå seg på…My Profile

  7. Bente sier:

    Du sørger. Kjære venn,ikke vær så streng med deg selv.
    Jeg kan sende en klem,og si hold ut,hold fast,det blir bedre.
    <3
    Bente recently posted..Fra Prekestolen til Besseggen..My Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge