Ettertanker? Eller, prat på en bussventebenk.

Når det er festivaltid på Notodden skjer det mye hyggelig. Blide mennesker, dog ikke alltid like sobre, møller rundt i byen. Spanderer smil og hyggelige ord til dem de møter og slår gjerne av en prat, men slår ikke noe annet, mens man venter på bussen. Og det gjør man jo. For om det er aldri så mye som kan skje av hyggelige saker og selv om velmente invitasjoner til ettertanker og etterspill kommer, må jeg til sengen min, før eller siden. Og nå ble det før, før siste buss klokken 03.00. Men en prat ble tid til, hvem min samtalepartner var? Ingen aning, men bedugget og hyggelig, det var han.

Det bor en liten filosof i oss alle tror jeg. Noen ganger dukker denne filosofen frem etter ett visst inntak av alkohol og musikk og gir seg til kjenne på en bussventerbenk i natten.
Jeg møtte en slik filosof, han undret seg på om menneskeverdet var absolutt. «For det sku’ det vær’». Etter hans mening. Med visse unntak. «Jammen da er det jo ikke absolutt».

Han trakk på det, «Jooooa, det var fortsatt absolutt, så klart det var.»

Jeg undret meg over hvem han ville frata menneskeverdet til. Og hvordan han kunne mene at menneskeverdet, selv om alle ikke fikk beholde sitt, kvalifiserte til et absolutt. «Absolutter har ikke unntak,» mente jeg.

«Njaaa, Hitler, Stalin, Son of Sam og Idi Amin kunne han tenke seg å stryke fra menneskeverdighetslisten sin, og listet opp enda flere diktatorer og forbrytere.
Jeg kunne ikke dy meg: «Hva gjør at disse menneskene ikke kan stå på listen din? Skal det bare gjelde gode og snille mennesker?»

Det måtte jeg da skjønne, «de var onde monstre, de kunne neppe være «ordentlige mennesker», som oss. Demoner, kanskje? Eller noe annet.»

Jeg spurte hva annet. Ikke gikk de på fire og alle var født av en menneskelig mor og hadde en menneskelig far, så dyr kunne de ikke være. Demoner? De hadde vel et vanlig menneskelig utseende? Og hvordan så demoner ut?

Så kom min buss og vi fikk ikke fullført tankerekkene våre.
Jeg tror at jeg lar både Idi Amin og de andre beholde menneskeverdet sitt, vi vet hva mennesker er i stand til mot sitt medmenneske, så jeg tenker disse, de han nevnte, var ytterst menneskelige, bare i en større skala.

Men sikker kan man vel ikke være? Og er menneskeverdet absolutt?

 

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Observasjoner - snapshots og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge