Festivalprat

Jeg tror jeg skrev om hvilken plass bluesfestivalen har hatt i livet mitt, for noen år siden. Det skal jeg ikke gjenta.
Ikke ofte jeg legger ut bilder av meg selv, men ett skal jeg legge her. Fra den fjerne fortid. Nå vel, så veldig fjern er den dog ikke, men filmen og bildene fra 1990 fikk glade minner frem.
Da festivalen i 1990 skulle sparkes i gang (den tredje) var kreativiteten høy og arbeidskapasiteten stor, hos mange av oss. Filmfotograf Lars Rørholt var en stadig og fast tilstedeværende person i min og mange andres nærhet. Filmen ble vist på NRK i alle fall to ganger. Bildene, derimot, ble ikke publisert, og takk for det.

Minnene, om sene kvelder, nattearbeid, høyt turtall, masse musikk, ting som gikk i boks og ting som skar seg totalt, kom tilbake. Fergeturer for promotering, den beste av oss som lysmann, telefoner klokken to om natten om at regnet hadde kommet, hurtignedfart for å dekke til instrumenter og slikt på scenen og bananutdeling på torget til slitne bluespublikummer kalte på smilet.
Det var den mest slitsomme og morsomste tiden jeg har hatt med bluesfestivalen. 1990.
1991 var anderledes, selv om jeg deltok med glede da også. Og festivalene deretter? Jo da, vaktmannskap var man jo. Men det ble mer rutine enn overgiven glede når det kom til min egen deltagelse.

Bildet jeg legger ved har en forklaring. Det ble forsket på festivalen, hva den gjorde med folk, de som deltok, musikerne i byen og hvordan «byen» reagert på «spetakkelet» (jo da, det ble kalt spetakkel av noen). Byråkrater, forskere og andre «prominente» ble invitert som gjester. De ble hentet i Oslo. Med «Svampen» og med meg som bussvertinne. Bildet er av meg og «Svampen»
Jeg tør ikke sverge på at vi hadde skjenkeløye for bussturen, men siden det var «offentlige» mennesker som skulle fraktes vil jeg tro det. For skjenket ble det.

Vi hadde alliert oss med «onkel politi» og rett før vi ankom Elgsjø ble bussen vinket inn til siden, Vår høyst edruelige sjåfør kjørte pent og pyntelig inn på parkeringsplassen foran kaféen. Alle ble beordret ut og inn. Og rynkene ble dype hos byråkrater, forskere og vår medbragte bluesartist.

Inne ventet musikk, pannekaker med blåbær og høyt humør og våre byråkrater, som nok hadde blitt en smule engstelige da vi ble «tauet inn» tødde opp og snart var det lutter fryd og «rockefoten» rykket hos de aller fleste. Bluesartisten deltok i jammen med fryd og flott gitar.

Så, det var et glimt fra mitt liv. Og et bilde av meg.

Hvor er gjestene?

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Fortellinger og annet rart, Mormor på tur og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

6 kommentarer til Festivalprat

  1. Sjove dage I har haft 🙂 Klem sendes mod nord.
    Fruen i Midten recently posted..Die KnödelwerferinMy Profile

  2. Donald sier:

    Ja, Notodden Blues Band! Men du kigger den anden vej. Jeg lægger heller ikke ret gerne billeder af mig, jeg bliver grimmere og grimmere, men du ser pæn ud på det billede!
    Klem på dig 🙂 <3
    Donald recently posted..Idyllisk mergelgravMy Profile

    • mormor mormor sier:

      Donald
      Jeg er på utkikk etter de vi skulle hente og hadde egentlig ikke tid til å bli fotografert.
      Tusen takk for at du synes jeg ser pen ut på bildet 🙂
      Klem på deg 🙂 ❤
      mormor recently posted..FestivalpratMy Profile

  3. mirapisani mirapisani sier:

    😀 Så fiiina lilla pritti!
    mirapisani recently posted..Igjen.My Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge