Leter etter mor

Han gikk litt frem og tilbake for å finne en vei ned skråningen. Det ville være for dumt om han stormet i vei og ødela seg. Han hørte det raslet, noen som freste og bar seg, men det var vanskelig å se noe. Han gikk etter lyden, der var Marmaduke, han var lett å se mot det grønne. Han freste iltert, mot hva? Ikke godt å si. Det var kronglete, grunnen bar så som så. Kvister og falne trær laget den reneste hinderløypa.
Kunne Marmaduke ha funnet henne? Lite trolig, han hadde vel ikke frest da? Han visste ikke. Marmaduke så på ham gjennom det grønne. Blunket sakte, vred på hodet og freste igjen. Han fikk gå og se. Noe var det i alle fall der. Så var han ved Marmaduke. Men han kunne ikke se hvorfor katten hadde frest. Han gikk bort til katten bøyde seg ned og der fikk han øye på Trainspotter. Men hvorfor så han bare hodet? Det var vel ingen som hadde gjort ham noe?
Naboen nedenfor sto ved gjerdet mot skråningen, han viftet vilt med armene. Så kjente han at det vibrerte i bukselommen. Telefonen. Han trykket febrilsk for å få tatt i mot samtalen. Men han husket ikke hvordan. Takk og pris, der hadde han viss truffet riktig. Det var naboen nedenfor. «Svarten sitter fast i grevlinghiet, men jeg ser ikke henne. Jeg kommer opp, kona leter lengre borte.»

Trainspotter var redd. Store gule øyne hang ved ansiktet hans. Så var han i alle fall i live. Han prøvde å holde sand, kvister og barnåler vekk fra øynene hans, samtidig som han prøvde å utvide hullet og trekke Trainspotter fri. Endelig kom naboen nedenfor og ved felles anstrengelse fikk de laget stort nok hull til at katten kunne løsnes og tas med opp. Marmaduke hadde forsvunnet. Han mente vel at han hadde bidratt nok. Eller?

Trainspotter kjempet seg fri fra ham, da de hadde kommet opp. Han ville ikke mer, han var sulten og lei. Redd hadde han nok vært, men det var glemt. Han så på katten, den burde bli kjent på og kanskje tatt med til dyrlegen, men det så ikke ut som om det var mer galt enn at han var sulten. Trainspotter spiste, drakk vann, spiste igjen og spydde. Så gikk han på verandaen og fant plassen sin. Det så ut som om han hadde behov for å puste ut litt.

Det vibrerte i lommen igjen. Naboen nedenfor hadde nytt. Naboen, to hus bortenfor, trodde de hadde sett henne. Hun (om det var henne) hadde gått mot den borteste stien. Den var det stort sett bare dyr som brukte, så de hadde undret seg, men hun hadde lommelykt, så de trodde jo at alt var ok. «Kona skal gå den stien, fordel å ha sprek kjerring».

Marmaduke og Trainspotter var plutselig ved bena hans. Han så på dem: «Finne mor, finne mor.» De skar ut verandadøren, begge to. Bortover plenen og ned i skråningen. Ikke i den retningen han kanskje hadde trodd. Men han ville nå se. Marmaduke kom opp. Men ikke på plenen. Han sto på kanten hos naboen. Stirret ned i skråningen. Mjauet og slo sakte med halen. Der kom Trainspotter også, så på ham og forsvant ned i skråningen. Han fant seg en stokk å støtte seg på og beveget seg forsiktig ned i skråningen. Han ropte, på kattene og henne. Kattene svarte ikke, men han trodde han hørte en stemme. Svakt, men han trodde den sa «Her». Han turde ikke kaste forsiktigheten helt på båten, så det gikk tregt.
Marmaduke kom, dyttet på leggene hans, så på ham, dyttet igjen og mjauet. «Jada, Marmaduke», sa han. «Jeg er ikke noen skråningløper, slik som dere, det tar den tiden det tar, men du får vise vei». Vips så var Marmaduke borte. «Faens katte!»

Neste del

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Fortellinger og annet rart og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

7 kommentarer til Leter etter mor

  1. Mathilda sier:

    einen schönen Tag wünsche ich dir.

    Alles Liebe von Mathilda ❤
    Mathilda recently posted..Am SeeMy Profile

  2. Sigrid sier:

    Så spennande! Kjekt du skriv lange fortellingar igjen.
    Er diverre lite på blogg f.t. Men må innom deg av og til
    Sigrid recently posted..Over skya…My Profile

  3. Lisa sier:

    Har ikke fått lest ordentlig. Er langt borte fra asfaltbyen. Ville bare titte innom. Løytnantshjerter gir ekko fra barndom 🙂

  4. Tilbaketråkk: Finne mor | Mormors klagemur

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge