Finne mor

Han gikk langs plenen og hadde ørene på stilk, men nå var det stille. Ikke et eneste lite mjau var å høre. Ikke noe særlig å se heller. Kratt og busker, grønt, trær. Ikke noe usedvanlig eller uvant å se. Han snudde og gikk tilbake. Sto ved verandaen og lyttet. Der, der var det en lyd. Ikke noe mjau. Mer likt et au. Men han kunne fortsatt ikke se noe eller noen som skulle ha gitt fra seg den lyden.

Plutselig kom noe svart kravlende opp skråningen. Stille og litt fordekt kom den svarte katten opp mot plenen. På fuglejakt? Så slik ut. Han pusset brillene og fokuserte på den svarte katten. Det var ikke Trainspotter. Det var sikkert den svarte som hadde laget lyd, han snudde seg og gikk opp på verandaen igjen. Tittet utover plenen, den svarte forsvant mot naboen, den hadde en fugl i munnen. «Naturens orden», mumlet han. Det ringte på døren. Utenfor sto en mann. Han var «naboen nedenfor» som hun pleide å si.

«Er hun inne?» «Hva, nei, det var tomt da jeg kom,» sa han, «hvorfor spør du?» «Vi så det flakket lys i skråningen i går og trodde at «svarten» hadde satt seg fast og hun var i farta for å løse ham, så hørte vi musikken i dag morges og trodde at alt var ok, helt til kona la merke til at det var samme musikken hele tiden. «Gå opp», sa kona, «se om alt er ok der oppe. Tok litt tid da, for jeg gikk rundt, klarer ikke skråningen så godt lenger. Er «svarten» på plass?»
«Svarten» var ikke på plass. Ingen Trainspotter å se. «Lys i skråningen, sa du?» Han så på naboen nedenfor, «var det sent?» «Skumt nok til at hun hadde lommelykt med seg,» fikk han til svar. «Du har sett over hele huset? I kjelleren også?» Det hadde han ikke. Og tok en tur for å se om hun var der. Men nei.

«Skal jeg be kona se i skråningen? Hun er mer lettbeint enn meg?» Naboen nedenfor så spørrende på ham. Han nikket og naboen nedenfor tok frem mobilen og ringte kona. Intet svar. «Prøver igjen om litt», sa han, «Nei, jeg går ned og ser om jeg kan se noe fra plenen, har hun tatt med mobilen?» Han ristet på hodet, «Nei da, den ligger på kommoden i gangen. Har du nummeret hennes? Du kan jo ringe til den om du ser noe? Jeg prøver å finne en ikke for vanskelig vei ned skråningen og så får jeg vel gå den på langs. Tar med mobilen hennes.» Naboen nedenfor gikk. I det han gikk forbi verandaen sa han: «Det er noe som gir lyd fra seg. Men det er ikke noen telefon, høres mer ut som et dyr.»

Marmaduke kom i vill fart, ned av verandaen og forsvant mot skråningen. Noe hadde fanget oppmerksomheten hans. «Finne mor» sa han og Marmaduke så på ham og fortsatte videre nedover.

Neste del

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Fortellinger og annet rart og merket med , , . Bokmerk permalenken.

En kommentar til Finne mor

  1. Tilbaketråkk: Hvor er mor? | Mormors klagemur

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge