Tiden tar sin tid

Det er søndag formiddag, solen lyser ute, det er kjølig. Likevel begynner det å bli grønt. Heggen har fått store blader, rødhyllen og rognen viser sine kommende blomster, blygt, bak dekkende blader. Katter vil gjerne vrimle inn og ut, men døren er lukket, det blir fort kjølig i mormorheimen om den får være oppe.

I stedet er det et evig mas om ut eller inn, poteklapping på tilgjengelige mormorarealer signaliserer ut, ut, nå! Krafsende klør på vindu eller verandadør (om det ikke er den gamle gamle katten, han lukker opp selv) sier klart fra om at døren må opp, jeg vil inn, NÅ!

Tapre forsøk på å benytte seg av Skravlebøtta blir forsøkt sabotert. Kjekt å kunne hoppe rett opp på tastaturet, mener Christopher, da blir det nok stopp på tastingen. Ligge på fanget-ønsker signaliseres. Merkelige greier. Ikke så inderlig innstilt på fangligging ellers, bortsett fra i to situasjoner. Forsøk å ikke få rare bilder i hodet, men … når jeg må på do, og har fått plassert meg, kommer en gråkatt tuslende og hopper elegant opp på fanget mitt. Ikke like beleilig, alltid. Og så er det dette med bortkastet tid ved Skravlebøtta. Det må unngås.

Funker ikke dette, kan man jo late som om man er søtogsnill og koser på skjermen, eller traver frem og tilbake på tastaturet og murrer og «susser» på.

Så dett var dett.
Jeg forsøker å være ute så mye som mulig. Men jeg tror jeg trenger mer tid for å kunne være ute i hagen for å få gjort noe vettugt. Jeg ser ham over alt. Tar meg selv i snu meg for å seg om han har sett det samme som meg. Spør ut i luften om vi skal drikke kaffe på verandaen eller nede ved rosene. Jeg savner ham så inderlig. I blant lurer jeg på når denne skarpe taggen skal bli borte og aksepten, for at han ikke finnes på denne siden av døden, slår inn.

Gi tål, bruk tid, det endrer seg. Jo da, det gjør det nok, men jeg skal leve og fungere underveis, også. Og for tiden er jeg fryktelig dårlig på akkurat det. Kanskje det blir bedre i mai?

God søndag fra klagemuren, den ble brukt til å klage på i dag.

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

10 kommentarer til Tiden tar sin tid

  1. Bente sier:

    Gjør det noe om du snakker med ham? Du vet jo at han r borte, og jeg vet ingenting om etter døden, kanskje han hører, kanskje ikke..men gjør det noe om du snakker. Savn og sorg tar tid..og blir ikke borte..Gjør det noe om du snakker ?
    Klem fra meg som snakker ut i rommet ..kanskje til hunden, hvem vet <3
    Bente recently posted..Ny sjef i hus.My Profile

    • mormor mormor sier:

      Bente
      Nei, det gjør jo ingenting annet enn at når svaret uteblir, tumler jeg tilbake til etterpå og alene.
      Jeg skravler jo med ham, forteller hva som har foregått, men det er på en annen måte. Han er like borte, forskjellen er jo at jeg er klar over det.
      Klem fra gutta og meg. Gutta sier hilse Milan
      mormor recently posted..Tiden tar sin tidMy Profile

  2. La tiden få mer tid du, og prat i vei! Det er mitt råd i dag for deg, og som jeg har anbefalt de fleste av oss. I en hver anledning og utfordring gjennom livet. Vi har forskjellige tanker om det ingen vet om livet og når det tar slutt. Ingen vet, men mange tror, på det ene og det andre. Dere to kjente jo så godt hverandre, så det er ingen fare med å la praten gå. Helt sikkert var det et og annet som du ikke var enig i og motsatt. Og snart kommer mai, mormor! Mens du leter nå, etter det positive som er i hopetall rundt og foran deg deg, og du kommer over tunge tanker og vanskelige ting å takle, legg det på hylla. Så enkelt er det, og så vanskelig. 😉 Vet jeg kan bruke slike ord til deg jeg, du kjenner meg så godt at du vet hva jeg mener. Både i linjene og mellom dem.

    Her har Toril og jeg hatt en skikkelig omgang startproblemer med et skikkelig anfall. Tre timer tok det å finne pusten. Vi gir blanke blaffen i at vinteren kom omsider i dag, men den stikker nok snart av igjen. I dag blir dagen inne, her i alle fall. Vedovnen varmer.

    Fortsatt en fin og fremgangsrik søndag. 😉

    Og her kommer et stort smil i lite format, fra slik omtrent midt i det vakre landet vårt. 🙂
    Karl Halvorsen recently posted..FRATATT EGET BARN – ANBEFALT AV STATEN SOM FOSTERHJEMMy Profile

    • mormor mormor sier:

      Karl
      Praten går. Skulle bare mangle, hadde jeg nær sagt. Det er ikke det. Men det er disse øyeblikkene i hagen, når han skimtes i øyekroken og jeg har glemt døden.

      Jeg er – han er ikke, her.
      Så får jeg ta det derfra. Solen når snart innpå verandaen. Kaffe må traktes og «verandaquilteposen» er klar.
      God søndag og klem sønnafra Sinsenkrysset
      mormor recently posted..Tiden tar sin tidMy Profile

  3. Lisa sier:

    Kanskje det blir bedre i mai. Eller neste års mai. Eller ..Tiden det tar, er uforutsigbar. Tror det er naturlig å føle nærvær. Så hvorfor ikke bare snakke, sånn som du gjør. Ikke hverken merkverdig eller feil. 🙂

    • mormor mormor sier:

      Lisa
      Ikke merkverdig, ikke feil, men det lille sjokket, når jeg har glemt døden og så plutselig, husker den, er ikke like godt. Det blir litt sånn: Tilbake til start.
      Ellers så «prater vi» og jeg snakker med gamlegutt mine om ting som har endret seg nå. Og fortsatt sier jeg «God natt, kjære» like før jeg sovner.
      Men dette lille stikket plager mer enn jeg ville trodd.
      Klem og vårønsker 🙂 ❤
      mormor recently posted..Tiden tar sin tidMy Profile

  4. Forstår deg så inderleg vel..
    Har mista foreldre og svigerforeldre.
    Kjenner på sakn og sorg sjølv årevis etter.

    Men du har mista HAN som du har delt så mykje med.
    Og når HAN er vekke er det som halve deg er vekke.
    Som ein VEGG er vekke.
    Ein vert innvevd i kvarandre etterkvart som åra går.
    Det er lov å sakne og kjenne på smerte.
    Kven seier at det vert vekke?
    Saknet og smerten vil truleg mildne, men ingen fasit på kva tid det skjer.

    klemmar sendt
    Refleksjon på livsvegen recently posted..Over skya…My Profile

    • mormor mormor sier:

      Sigrid
      Jeg har mange døde, men ikke noe dødsfall har slått meg til de grader ut.
      han var grunnmuren i livet mitt i mesteparten av mitt liv. Og nå?
      Jeg vet det er lov å sørge. å føle på smerte og sinne og alt mulig, men jeg blir så satt ut av slutten på disse øyeblikkene når jeg har glemt døden.
      Min mor døde for 57 år siden, hun savnes, min far døde for 40 år siden, jeg tror aldri savn blir borte.
      MEN det skal leves, like forbasket 🙂
      Klem 🙂
      mormor recently posted..Et glassMy Profile

  5. Donald sier:

    Rødhylden og rognen – hvad er rognen?

    Sikke nogle katte! De er da festlige! Hvis du havde været her for 10 år siden kunne du have hørt Charlotte «sige» til katten, at den skulle hoppe ned! Charlotte har en MEGET stor stemme, når hun taler højt.

    Jeg har tit tænkt, at hvis hun ville synge, kunne hun klare at overdøve et Wagner-orkester. Det kan jeg ikke (SLET ikke). Men selv sådan en stor stemme bliver slidt af Wagner.

    Derimod blev den ikke slidt af et enkelt udbrud, som fik katten til forskrækket at hoppe ned. Jeg fik helt ondt af Leo (katten).

    Klem på dig! 🙂 ❤
    Donald recently posted..DMI radar viser, at disse skyer er ca.50 km. vækMy Profile

    • mormor mormor sier:

      Donald
      Rogn=tre, forklaring følger: Rogn (Sorbus aucuparia) er et løvtre som hører til asalslekten innenfor rosefamilien. Navnet kommer fra norrønt «reynir», som har sammenheng med fargen rød.
      De holder meg i ånde, til tider, disse to. Sikkert like lurt.
      Jeg tror jeg skulle lånt Charlotte eller stemmen hennes 🙂
      Klem på deg 🙂 ❤
      mormor recently posted..Et glassMy Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge