Opp om morran

På lørdag traff jeg en tidligere kollega, hun har også trådt inn i pensjonistenes rekker og hun fortalte om den endring hun kjente på.
Hun har alltid hatt mange jern i ilden. En kreativ og frodig dame som har hatt blikk for så mangt. «Nå vil jeg gjøre noe for meg selv,» sa hun. «Tiden har stort sett gått med til å gjøre noe for andre, på ett eller annet vis. Ofte sitter man igjen med følelsen av at det ikke har vært verdsatt».
Jeg lurt på hva hun hadde i tankene, hvor hun vil rette oppmerksomheten sin nå.
«Det vet jeg ikke», sa hun. «Jeg må bevege meg for å holde diabetesen lavest mulig, så noen turer vil jeg nok fortsatt gå.» Ja, sikkert ikke dumt, mente jeg.
Så kom et spørsmål jeg har grunnet litt på: « Hva er det som får deg til å stå opp, nå som du er alene?» Hva er det egentlig?

Punkt 1. Jeg er ikke alene, gamlegutta mine er jo her, de skal ha mat og kos, ut skal de også og Christopher skal ha «livvakten» sin med seg (jeg duger nå 🙂 ). Siden gamlegutta er en del av min tilværelse må jeg sørge for at mat er i hus, tissekassen brukelig (må huske på å kjøpe kattesand). Jeg må passe på at alle er i hus før jeg legger meg. I det hele tatt, de skal ha omsorg på det fysiske og psykiske plan.

Punkt 2. Det er alltid et strikketøy å strikke, en blonde eller et ballnett å hekle, et teppe å sy eller en bukse å reparere.

Punkt 3. Jeg har barn og barnebarn. Ikke her, men de er høyst levende og opptar tanker, tid og noen ganger kreativitet og lommebok.

Punkt 4. Jeg har et par venner, i rl, de skal også ha tid og oppmerksomhet. Kanskje uforholdsmessig delt, men like vel. Jeg har venner som jeg treffer, om enn sjelden i rl, så ofte på nett eller via telefon.

Punkt 5. Jeg har tanker å tenke, kryssord å løse, musikk som skal lyttes til, bøker å lese.

Punkt 6. Jeg har på sett og vis forpliktet meg i forbindelse med en språkkafé.

Punkt 7. Alternativet til ikke å stå opp er å bli inaktiv og å smuldre bort. Ikke noe å trakte etter.

Hva får deg «opp om morran»?

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Mormor og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 kommentarer til Opp om morran

  1. Bente sier:

    Hm..fine ord. Å ha noe å stå for og til er viktig,og du har vært flink til å finne grunner.
    Jeg står opp form meg. Jeg trives i livet. Jeg gleder meg over våren og jeg gleder meg til resten. Milan synes det er fint at han kan henge med meg, Gisle også..men jeg står opp for meg.
    Klemmer kommer. De er varme og glad 🙂
    Bente recently posted..Ny sjef i hus.My Profile

    • mormor mormor sier:

      Bente
      Jeg håper jeg kommer dithen at jeg kan si: «Jeg står opp for meg.» Er ikke helt der, ennå, men det kommer nok 🙂
      Klem til hun som står opp for seg selv, et lite vuff til Milan. (Ikke si det til ham, men det kommer Perleteppe bare fingrene blir litt mer medgjørlig 🙂 )
      Og så et hei til Han som var Gislekjæreste , men som nå er Gisle-ektemann, men like kjær.
      Klemmer drysser ❤
      mormor recently posted..Opp om morranMy Profile

  2. gamle ugle sier:

    Joda, jeg står opp hver dag. Jobbedager fordi jeg må, når klokka ringer, altfor tidlig. Ikkejobbedager står jeg også opp, men da lar jeg kroppen få ta sin tid. Og det er så godt, og så veldig riktig, tror jeg.
    Så stå opp gjør jeg, for meg selv, det er ikke noe problem. Tidspunkt og tempo derimot, gjør virkelig den store forskjellen.
    Senkveldsklem –
    gamle ugle recently posted..ytringMy Profile

    • mormor mormor sier:

      Gamle ugle
      Tidspunkt og tempo betyr mye, akkurat nå er det ikke det som teller så mye, for meg.
      Heller det at jeg kommer meg opp.
      Klem på morgenkanten 🙂 ❤
      mormor recently posted..Kveld og musikkMy Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge