Hvor er du fra? Egentlig?

Et spørsmål som jeg som er lyshudet, grønnøyd og litt blond i luggen, ikke får. Heller ingen av mine barnebarn vil bli spurt om det. Her i Norge. Utenfor landets grenser ville jeg kanskje ha blitt spurt, men jeg er neimen ikke sikker. Kommer an på hvor i verden jeg hadde ferdes.

Som tidligere fortalt har jeg mine røtter i fjellheimen og de brede østlandsbygder.  Men det har også min venninnes sønn: Oldeforeldre og besteforeldrene og foreldrene til min venninnes sønn er det man kan kalle rotnorske, med sine røtter plassert omtrent som mine og mine forfedres, på mors side. Min venninne er av det blonde og vidfarende slaget og kom hjem med barn i magen, en ung mann med mørk hud, som ektemann, og med et glitrende humør.

Sønnen kom til verden og var en skikkelig «sjokoladeengel» som vi sa (og ingen fant det fornærmende), søsteren kom fem år etter. Litt mer som mørk kokesjokolade, men like fin som sin bror. Og så vokste de opp da. I relativ fred og relativ fordragelighet. Skientusiaster ble de også, selv om sneen glimret med sitt fravær både ett og to år under oppveksten.

Her om dagen hadde de vært på hytta på fjellet (egentlig en gammel støl i familiens eie) og der var det sne. Og gleden var stor. For sønnen er av det travle slaget og hadde ikke fått prøvet skiene i år. Han tok med seg sin sønn i skitrekket og nøt både dagen og skiene, helt til de skulle «hjem» til hytta. En ikke helt ung mann syntes det var usigelig morsomt at disse to kom glidende på ski og roste dem for deres skiferdigheter.

Så kom det nesten ubeskrivelig øyeblikket: «Hvor har dere lært å gå så bra på ski?» Forklaringen var vel enkel nok. Min venninnes sønnesønn hadde lært det av sin mor og bestefar (ektemannen ble også ganske flink på ski etter hvert), hjemme på jordene først og siden hadde han utvidet området sitt. «Og hvor var hjemme?» Han fortalte det. «Nei, ikke der du bor nå, så hvor kommer du egentlig fra?»
Kanskje han burde gå med skilt: «Min mor er norsk og min far er amerikaner.»?

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Politikk -samfunn og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Hvor er du fra? Egentlig?

  1. Lisa sier:

    Fordommer og holdninger går begge veier. Min uviten gjelder de nære. Når de ikke-hvite ikke-brune barnebarna danser nedover gaten ( fordi de vanligvis befinner seg i en del av verden der sånt er utenkelig), er de kun barn. Som lykkelige får kjøre buss eller trikk, ikke i bil med låste dører. Når best-i -verden og ressurssterke, glade svigerdatter ‘plutselig’ føler seg til overs, i et ‘nøytralt’ land der alle typer fra mange land møtes for en familiebegivenhet, uten at noe som helst skulle tilsi at noe eller noen er ‘feil’, blir det vanskelig å forstå. Fordi der finnes alle farger tilstede. Men da er ‘vi’ ikke lenger ‘vi’ men ‘ de ‘ og ‘dere’. Fargeblind, men forvirret. Rotete? 🙂
    Jeg ? Vet ikke helt hvor jeg egentlig kommer fra. Ikke nå lenger 🙂 En bekjent kaller det Man on a wire.

    • mormor mormor sier:

      Lisa
      Det er fordommer og uvitenhet på alle sider. Jeg tror dette fokuset på «etnesitet» ødelegger .
      Jeg trodde jeg var meg, jeg trodde også at de andre var seg, hverken mer eller mindre. Men det skal vel ikke være så enkelt?
      Klem 🙂
      mormor recently posted..Hvor er du fra? Egentlig?My Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge