Uføretrygd er fortsatt en rød klut

Dette skrev jeg i desember 2012.  Man skulle tro at verden hadde gått en smule fremover siden da. Men, nei da. I mellomtiden har vi fått en blåblå regjering med Frp som deltager og derfra (Frp) har det kommet mye hets mot uføre opp gjennom tiden.
Altså sitter et parti som finner det helt greit å mobbe og hetse folk, som ikke er i stand til å delta 100% i arbeidslivet, å skulle foreta valg og prioriteringer som angår uføre og deres familier. Det som fortsatt er forunderlig er at det fra ministerhold ikke er forståelse for hva som er uføretrygd eller sosialhjelp, men at alt sauses sammen til en uformelig masse.
Jeg legger ut det opprinnelige innlegget, legger lenke til, i fall det er interesse for hva som kom i kommentarfeltet.

Etter at Madam Ink skrev sitt innlegg om endelig å ha tatt til vettet og gå med på å søke om uføretrygd, kom det en del kommentarer som gjenspeiler en god del fordommer og
som får meg til å undres. Hver gang det skrives NAV og uføretrygd i en blogg som havner på forsiden av VG kommer de til syne. Fordommene og misforståelsene. Og bloggtrollene. Jeg må bare beundre måten hun taklet disse på.

Jeg undrer meg på om de som skriver slikt som om at vedkommende burde stå på og komme seg i jobb, ikke bare late seg eller «det er mine skattepenger som betaler deg», vet hva de skriver om. Og å komme med hetsende bemerkning på det personlige plan, er direkte uoppdragent. For meg virker det som ordet uføretrygd er en rød klut for noen og at en del av disse bloggtrollene stormer frem som en okse på tyrefekterarenaen uten blikk for noe annet enn den røde kluten.

I likhet med tyren, vet de neppe sitt eget beste. For plutselig kan vedkommende selv komme i den lite misunnelsesverdige tilstanden at de må gjennom en sykdom eller skade som fratar dem arbeidsevnen. Med tilhørende utredninger, skjemavelde og ventetid. Og man skal erkjenne at man ikke lenger tilhører dem som kan inneha lønnet arbeid. Den siste delen er beinhard. For fokuset i dagens samfunn er på arbeid. Være i arbeid, delta i samfunnet på lønnet basis. Og plutselig kan man ikke, samme hvor høyt ønsket er.

Har man ikke en skade som synes, sitter i en rullestol eller på annen måte kan synliggjøre sitt handikapp, virker det som om det ligger en automatikk i å tro at da er det «vondt i viljen og sikkert bare nerver og psykiske problemer» som er bakgrunn for en søknad om uføretrygd. For ikke å snakke om at noen ikke leser det som er skrevet en gang. Bare skummer teksten og henger seg opp i en og annen detalj. Og de som snakker nedlatende om psykiske problemer og skader, vet overhodet ikke hva det dreier seg om.

For spøk foreslo jeg at alle de som var uføretrygdet uten synlige handikapp, skulle ha skilt med diagnosen sin, på seg. Båret lett lesbart. Og ble lettere sjokkskadet over tilslutningen dette forslaget fikk. På ramme alvor. For selv om jeg gjentok at det hele var en spøk fra min side og et tafatt forsøk på ironi. Så hjalp det ikke. Det var jeg som hadde «hengt bjella på katten» og funnet en «løsning».

«Greit». sa jeg. «Tenk dere følgende: I butikken, hun som sitter i kassen på en stillingsbrøk, fordi hun er ekskludert fra å ha en 100% stilling. Skiltet? Kaja, fibromyalgi. Eller ved et lunsjbord: Hans Petter, kols. Brita, kreft, Ole inkontinens og hun som kommer der med kaffen: Laila, slitasjegikt. Og du, depresjon. Hadde vært kos det. Og så kunne de andre gjestene som var tilstede komme og si sin mening. For da er det signalisert at vedkommende, altså noen av dere, har en diagnose og sannsynligvis er uføretrygdet.»

Det er noe merkelig med dette å se for seg en reell situasjon og sine egne tinger og tanger synliggjort. Så det var nok ikke en god idé likevel.

Tilbake til dette med bloggtroll. Og uføretrygd. En del av dem svever i den villfarelsen at det er bare å oppsøke NAV, si at jeg er syk, sånn og sånn og så får de uføretrygd. Nytter ikke det. Her skal det undersøkes, utredes, vurderes og man skal gå i skytteltrafikk mellom NAVs mange saksbehandlere, leger, sykehus og dokumentere alt, minst i triplo, og prise seg lykkelig når de sier at det er nok papir og dokumentasjon. Så skal det søkes og søknaden skal behandles. Er det gjort i en håndvending? Kan nok ta ganske så lang tid før alt er sett på, lest og vurdert av de rette instansene. Har man uflaks, så er det et eller annet som ikke følger deres skjema og så er det nye dokumentasjoner, utredninger og vurderinger. Sisyfosarbeid kan virke lett i forhold, for mange. Og vannvittig godt betalt.

Så når uføretrygd blir innvilget tror mange: Du svømmer i penger og lever herrens glade dager. Sitter og sløver på en kaffebar, reiser når du vil, sover når du vil og innretter dagen etter eget hode. Tror du på det? Er det slik det er. «JA,» sier mange, «jeg ser ham eller henne på konsert, ute på tur, på fotballkamp, på en pub eller i butikken. Det ser ikke ut til å mangle hverken helse eller penger.»

Jeg undres på om disse bloggtrollene ville bytte: Hverdagen for en uføretrygdet er ikke slik man tror. Smerter er manges følgesvenn. Men .. Smerter synes ikke. Kanskje urin eller avføring lekker, men lekkasjer av ulik art synes ikke fordi den som har dem vet når det er mulig å kunne være relativt trygg blant mange mennesker. Er vedkommende rammet av angst, depresjoner eller PTSD må dette balanseres i forhold til evne til å ferdes ute, for psykisk uhelse synes ikke.

Begrensningen som følger det vedkommende er uføretrygdet for, synes kort sagt ikke. Ikke den dårlige økonomien heller. Og så er det dette da. Når grunnen til at vedkommende er uføretrygdet virkelig er på sitt verste, synes ikke vedkommende. Han eller hun har mer enn nok med å overleve dagen og det gjøres hjemme eller kanskje på et sykehus..

Er det slik at en som er uføretrygdet bare skal sitte inne, være usynlig og om vedkommende drister seg ut, bør han eller hun i alle fall se syk ut? Eller?

 

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Politikk -samfunn og merket med , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

12 kommentarer til Uføretrygd er fortsatt en rød klut

  1. Du skriv så godt!
    Takk at du deler!

    Stor klem
    Refleksjon på livsvegen recently posted..VelsignelseMy Profile

  2. Freja sier:

    Samma som i Sverige… Jag är på väg att engagera mig politiskt, men det är ett problem att jag är sjukskriven. Jag klarar av det politiska men inte mitt jobb, det är två helt olika verksamheter, men för omgivningen ser det ut som att jag smiter från jobbet, «låtsas» vara sjuk, för att istället lägga tid på politik…
    Freja recently posted..Kolla! Det här åt jag idag. Fantasifullt…My Profile

  3. Amen. Sier ikke mer jeg.
    ..sa den nå uføretrygdede (tidligere uførepensjonerte, for det heter det plutselig fra 1. januar) mormorfarmora til mormoren og la ved en stor klem 🙂 Må bare tilføye at jeg angrer på at jeg fikk en sjelden, alvorlig sykdom for 9 år siden…. Sukk.
    Inger (mormoruniverset) recently posted..…en del av…My Profile

  4. Lisa sier:

    Det finnes så mange merkelapper. Udugelig. Latsabb. Snylter. Syter. Det røde kortet.
    Hva med en aldri så liten ‘navaddict’-tatovering i pannen ? Eller en oppblåsbar elefant på ryggen:). Nå kan jeg spøke. Men savnet av den fantastiske jobben, arbeidsoppgavene, kollegaene, klientene, oppdragsgiverne – faget som fikk livet til å svinge -ligger der. Selvfølgelig. – Ikke alle kan gjøre som meg, solgte boligen, gjorde meg uavhengig av hva som helst og hvem som helst – og kunne peke nese til kvitredamene. Nå er den tiden jeg har igjen bare min. Sånt er det ikke mange som forstår.
    d e t er min store, store frihet.

    • mormor mormor sier:

      Lisa
      Det var dyktig gjort av deg.
      Men savnet av det som var, kommer man ikke unna. For livet etterpå er anderledes og uvant.
      Å være herre over egen tid er flott. Mange tror at den syke/uføre er herre over egen tid, det er de stort sett ikke.
      Nyt dagene Lisa 🙂 så godt du kan 🙂
      Klem 🙂
      mormor recently posted..Torsdag og håp om ikkeregn?My Profile

  5. Det er nok dessverre fortsatt en rød klut ja… 🙁
    Hvor ble det av «solidaritet»?
    Hørte om en uføretrygdet mann som ikke gikk i byen uten en pose fra apoteket i hånda, da hadde han en legitim grunn til å være ute av huset.

    Det er vondt nok i seg selv å blir syk eller skadet og miste så mye ved livet. Vi trenger ikke skyld og skam fra andre. Er sikker på at flere bare får større problemer av den hetsen som pågår.

    Morgenklem til deg Mormor.<3 Det er fint å ha deg og tankene dine på nett!

    Håper du får en så god dag som mulig.
    Cathrine / SerendipityCat recently posted..Det var en morder på balkongen.My Profile

    • mormor mormor sier:

      Catherine
      Solidaritet er et ord i ordboken. Ikke et ord i praksis. Og verre blir det nok, tror jeg.
      Jeg synes det er trist at det har kommet dithen at man fra regjeringshold skal kunne mobbe så mange sakesløse mennesker. Man velger verken å bli syk eller bli skade- Selv om det ser ut at noen tror det.
      Håper dagene er bra og så klemmer jeg om 🙂
      mormor recently posted..Torsdag og håp om ikkeregn?My Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge