Festfin?

Andreas, er du ferdig snart? Vi må dra om en halv time. Madeleine banket på badedøren. Innefra lød et halvklart -Jada. Og hun hørte vann ble satt på.

Hun gikk til stuen, tok frem en flaske rødvin og to glass og satte det på bordet mellom de to gode stolene. Han likte å «skru ned» når de hadde vært ute. Og gudene skulle vite at det trang han. Spesielt denne gangen Han var ganske høyt oppe, etter et selskap. Og i dag var det samling av klassekamerater med følge. Ikke alle sammen. Men de som hadde hengt sammen på videregående, hadde en stående avtale om å møtes i løpet av de første fjorten dagene etter nyttår.

Hun så på klokken. -Nå måtte han bare få opp farten. Ellers kom de for sent.

Andreas, nå MÅ du være ferdig på badet, det begynner å bli knapt med tid og vi skal ikke ha noen bot eller prikker, denne gangen. I fjor hadde det gått lovlig fort, så denne gangen skulle hun kjøre. Hun hørte vannet bli slått av og det smalt i en skapdør.

Andreas gikk inn på soverommet. Hun hørte ham romstere. Og så ropte han. Samme leksen hver gang. Hva er det du ikke finner, nå da? ropte hun, men han ba henne komme dit. Med en teatralsk bevegelse tok han håndkleet av hodet akkurat i det hun kom inn døren. Hun kvalte en liten latter. Han hadde sans for drama. Nå, hva synes du? Han snudde seg rundt slik at hun kunne beundre ham fra alle kanter. Farget håret? Nå igjen? Hva var galt med å være blond? Hun ristet litt på hodet. Du skiftet jo hårfarge like før jul, mamma sa du var finere som deg selv.

Jeg snakker med Tor Olav, han fortalte at Christian «had gone blond», så jeg var simpelthen NØDT til å gjøre noe med håret. Rakk ikke å klippe det, men jeg tror jeg kan fikse det. Liker du fargen? Jeg er ganske fornøyd med å ha fått det til selv. Men hva skal jeg ha på meg nå da? Og hvor er kajalen din, min blir for mørk? Han åpnet skapet sitt. Grønt tror jeg og kashmir, men hvilke sko? Kan ikke bruke de italienske, for Joachim har maken. Brune? Nei ankelstøvlene, tenker jeg. Han pratet som en foss. De er sorte og lekre, om jeg skal si det selv. Jeg har en kvise ved det ene øyebrynet. Dekkstiften ordner vel det. Men det er utgjort også.

Madeleine så på ham og gikk ut i stuen. Mannfolk, forfengelige mannfolk er noe herk. tenkte hun og ropte inn på soverommet, vi må dra om ti minutter.

Til svar fikk hun et nytt spørsmål om å komme inn på soverommet. Han sto foran det store speilet. Blir jeg feit i disse jeansene? Jeg får så dum rumpe i den. Kjøpte ikke jeg slike boksere som løfter baken og fremhever det foran? Vet du hvor de er? Jeg finner dem ikke. Er de på vask. Herregud, ikke si de er på vask.

Han skrelte av seg jeans og T-skjorte. Fant frem en tynn kashmirgenser, en dus grønn skjorte og et par jeans som han mente satt bedre. Kledde seg og satte seg ved sminkebordet.

Det der har du ikke tid til. Madeleine så på klokken. Vi må dra nå! Skal du fikse fjeset så får du gjøre det enten i bilen eller når vi kommer frem.

Jammen – det er da ikke min skyld at Christian har skiftet hårfarge. Det tok tid, skal jeg si deg å få dette ordentlig gjort. Jeg måtte jo lese bruksanvisningen nøye, slik at det ikke gikk noe galt. Det var ingen ledig time. Hadde det vært det, så hadde det vært masser av tid. Andreas var klagende i stemmen. Og jeg kan ikke vise meg uten kajal, hva vil de andre si?

Ærlig talt, Andreas, nå har du okkupert badet i to timer og er ennå ikke ferdig, hva i alle verden er det du holder på med? Madeleine var utålmodig etter å komme av sted. Ta jakken din og kom. Vi har bare tiden og veien, så få opp farten. NEI, vi drar nå eller blir hjemme! Hun stoppet Andreas på vei inn på badet.
Andreas grep jakken og fulgte etter henne. Og fisket frem bilnøklene. Jeg kjører, sa Madeline bryskt.

Dere jenter har det enkelt, sa han i bilen. Ikke noe skjegg og ikke brysthår, jeg rakk ikke det en gang. Tor Olav har tatt sånn lysbehandlig. Det skulle holde hårene vekke lenge, men han kunne ikke i solariet på fjorten dager, tenk det, fjorten dager. Jeg må kjøpe et par eller to til av de bokserne. Tenk at jeg ikke husket at de var på vask.

I døren sto Christian og tok i mot. FOR en lekker farge, hva heter den, hvilken frisør har du vært hos, sa han til Andreas. Madeleine gikk inn og fant Hanne og Lena. Hun himlet litt med øynene, ristet på hodet og sa: MANNFOLK

 

7580_s

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Fortellinger og annet rart og merket med , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Festfin?

  1. Haha, denne var fornøyelig! 🙂
    Cathrine / SerendipityCat recently posted..Hør nå, dette er viktig: Årets helseaktivist!My Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge