Vilt og vakkert ved klagemuren

Ikke alltid det er vakkert ved klagemuren. Vilt? Ja. Det stormer i blant. Men Bjørg Nina sørget for at det ble litt vakkert, litt morsomt og litt å diskutere. Bjørg Nina gir meg mange gleder. På sin egen blogg – Vilt og vakkert. For der finner jeg blomster, norrøn mytologi og annet øynene kan begjære. Heldigvis tok hun seg til til å legge noen ord ved denne klagemuren, ikke på en sammenrullet lapp denne gangen, men på en skjerm, nær deg. Så her er en liten takk fra meg og oss og ordet er ditt. Bjørg Nina.

Hjerterose001

Jeg har vært ved klagemuren i Jerusalem. Mener å huske at jeg putta en sammenrulla papirlapp med en eller annen klage skrevet på. Hva det var, er helt glemt. Egentlig burde vi ha hatt flere av den slags klagemurer, så kanskje klagene en gang for alle kunne komme ut av verdenen eller endelig å bli satt punktum for! Å gå å ergre seg over ditt og datt i lang tid, er det bare en sjøl som lider av. Det er destruktive krefter som river og bryter en ned.

Jeg har aldri spurt Mormor om valget av navnet på bloggen, men opplever at den kan være et bidrag i så måte.

Grubling rundt tema for dagens klage har vart en stund. Et innlegg burde jo engasjere andre lesere, skape litt debatt og undring, være et tema til ettertanke, sparke litt i alle retninger….

Som regel jobber kreativiteten når man tar en pause, gjøre noe annet eller bare slapper av, men ideene kommer heller da ikke flyvende på et  teppe, eller ut av Alladins lampe eller servert på et sølvfat. Underbevisstheten må være matet eller trigget på forhånd.

Her sitter jeg, langt hjemmefra, under en parasoll, hører bølgene slå mot stranda mens sola står lavt på himmelen. Alt skulle ligge til rette for en blomstrende kreativitet. Og temaet har krystallisert seg!

Jeg vil ta opp et tema som de fleste av oss som har reist litt rundt, både har positive og negative erfaringer med, PRUTING.

Hvor i all verden oppsto den slags og hvorfor?

Denne selgeren hadde bror i Malmø…

og kjente til norske skoleskip…

likevel lot han seg ikke fire på prisen.

 For øyeblikket oppholder jeg meg på et sted der pruting er en naturlig del av handelen. For den som er fortrolig med å holde det gående og kjenner til kodene, er nok pruting en positiv geskjeft eller hobby om det går an å kalle pruting det, men for oss andre er det et mareritt.

Jeg har lært at man skal starte med en sum som er halve av halve prisen selgeren tilbyr varen for. Det skulle vel være ¼! Når da handelen er gjennomført, og forhåpentligvis betalt hva den er verdt, skal begge parter takke med et fast håndtrykk, smile og være fornøyde. Neida, så enkelt er det ikke. Etter hva jeg har hørt kan prutinga foregå i timesvis. Først etter å ha drukket ørten kopper eplete og hørt hele familiebedriftens historie, og er den avslutta. Hvilke turister har tid til det?

Det er som sikkert mange allerede har skjønt, en episode i dag som er utgangspunkt for dette innlegget. Herren i Huset og jeg spaserte opp hovedgata i Santa Maria på øya Sal på Kapp Verde, for å veksle penger. På veien ble vi Shanghaia* av en ivrig selger. Vi var slett ikke i handlemodus! Ville vi komme tilbake hvis han ga meg sitt visitkort?

Greit , tenkte jeg, hva kunne et visittkort skade? Visittkortet viste seg å være et enkelt, søtt glassperlearmebånd. En smart markedsstrategi…. Min samvittighet var berørt, vi måtte jo tilbake å handle som en takk for gaven. Han kunne kunsten å selge den fyren.

Ved lunsjtider dukka vi opp. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å kjøpe en T-skjorte til Herren i Huset og et omslagssjal til meg. Mitt gamle hadde jeg etterlatt hjemme i båten som ligger i vinteropplag. Lunsjtid var også lunsjtid for selgeren. Han hadde overlatt ansvaret for sjappa til en kamerat.

Oppgjørets time kom: Hva måtte vi ut med for en T-skjorte, et sjal og et par primitive, men håndlaga,  lærsandaler til lille Saga (som først kan bruke dem sommeren 2014)? 50 euro. Herren i Huset himla med øya. Han kjenner ingen regler for pruting, så han var kjapt ute med å si: This is Norwegian prices, no man, I don´t give you more than 30 euro – and that´s all. Han sto på sitt, ingen firing der i gården. Kameraten sa etter mye om og men at han ikke eide businessen osv og derfor ikke kunne gå med på en lavere pris. Til slutt sa han: Hva vil du gi? Herren i Huset gjentok 30 euro. Det var da jeg forsiktig smøg meg ut av butikken. Da Herren i Huset tydelig ga uttrykk for at han var urokkelig, gikk kameraten ned til 40, så til 35 euro. Handelen var i boks.

Selgerne her må ha hatt mange kursdager i drama, for maken til liksom triste øyne, har jeg aldri sett. Likevel ble det håndtrykk og takk for handelen. Vel ute sa Herren i Huset: Der tjente de rått. I ettertid har vi fått høre at gjennomsnittlig dagslønn er 65 kr. dagen **. Ja, de kunne slappe godt av på hjørnet resten av dagen.

Jeg har tre andre prutehistorier på lager. Den ene er fra Tyrika, den andre fra Jordan og den siste fra Marokko.

Helt uerfaren med pruting, besøkte jeg sammen med noen venninnner, en teppehandel i havnebyen til Efesos. Jeg ble virkelig forført av alle de vakre teppene, men hadde bestemt meg på forhånd ikke å handle. Beundringen lyste sikkert fra flere lag utenpå hele meg. For da en venninne måtte på toalettet, så selgeren sin sjanse til å ha meg på tomannshånd. Hvilket liker de best, husker jeg han spurte. Ærlig som jeg var, pekte jeg på et av dem. Teppet ligger sjølsagt i gangen nå… Du betaler bare 500 kr. For det her, og resten  når du er kommet hjem, fristet han med. Smarte er de…

Jeg følte meg bokstavelig talt kjørt opp i et hjørne. Da dobesøket var over, sa venninna mi: Du kjøpte vel ikke? Heller ikke det var mulig å skjule. Jeg var som å lese en åpen bok. Nå har jeg pokerfjes og lurer elevene mine støtt og stadig til deres store fortvilelse og min fornøyelse, så det må ha vært før jeg tok utdannelse i drama.

Enden på visa er at jeg da jeg kom hjem med teppet som egentlig er en sengeforlegger, sa vertinna vår på Samos at jeg hadde allerede betalt for teppet med det jeg hadde betalt i cash. Det samme sa naboen hjemme da han fikk høre om kjøpet.

Etter noen uker kom kravet på restbeløpet fra en bank i Sveits i posten. Dette var før nettbankens tid. Det var da jeg skrev et brev om at jeg nok aldri kom til å betale det. Til underretning, brevet ble aldri sendt, men oppbevart i tilfelle det skulle dukke opp innkrevere på døra. Jeg levde lenge i frykt for det. Ble nesten paranoid. Skvatt hver gang det ringte mistenkelig i dørklokka! Hvis så tilfelle kom, ville jeg så elegant jeg kunne (etter mange prøver på teppet foran speilet i gangen) si at kravet ikke ville bli innfridd – og at det kom fram i klar tekst i brevet jeg hadde sendt til banken. Her ender den historien, og med tida forsvant fobien for lyden fra ringeklokka.

Jeg har en sengeforlegger i gangen som jeg med god samvittighet tråkker på hver dag. Det som måtte plage meg er at det kanskje er knytta av små barnehender  som har gått sultne hjem fra jobb hver dag. Hadde jeg med sikkerhet hadde visst om restbeløpet hadde gått rett i lommene på dem, ville jeg ha sendt det skyldige beløpet med en gang.

Det kom heldigvis aldri noen utsendte på døra, heller ikke noe purrebrev i posten. Kanskje de hadde innsett at det de hadde fått, var godt nok! Det var i alle fall ikke bryet verdt å koste mer tid og penger på å hente summen inn.

Moralen er: Vær aldri alene i dette gamet!

Langs kaia i Akaba sitter selgere med sine kasser fulle av solbriller, strandsko, skjerf og sjal. Blant alle skjerfene var det et lilla palestinaskjerf som vakte min interesse. Den farven på et sånt skjerf var da ikke vanlig! Med målretta skritt (første feil alt begått i følge Dine penger, se web-adresse under) gikk jeg mot selgeren og  spurte : How much? Jeg var fast bestemt på å følge alle kunstens regler for pruting. Startet på en firedel av prisen. Men nei, selgeren lot seg ikke rikke eller rokke. Jeg ble mektig irritert og tenkte at dersom jeg går, kommer han etter. Ingen reaksjon fra hans side – og jeg er uten lilla palestinaskjerf. Kanskje det er helt greit for jeg har mer enn skjerf nok, mer enn jeg makter å bruke i løpet av en sesong. Hva gjorde jeg galt? Kanskje selgeren hadde solgt sin dagsrasjon og var fornøyd med omsetningen før jeg dukka opp.

Så var det episoden i Marokko. Nok en teppehandler. Visstnok en av Fes beste showrooms. Vi ble servert den typiske epleteen, og vi fikk slengt det ene kostbare teppe etter hverandre foran oss der vi satt. Hele  reisefølget var lina opp på trebenker langs veggene i et nydelig gårdsrom i maurisk stil.

Egentlig hadde jeg planlagt å kjøpe med ei lita matte som et minne fra Marokko, ei matte til å ha under beina ved datamaskinbordet. Etter mye om og men endte vi opp med å kjøpe to broderte bordløpere i typisk mønster (vi som har altfor mange duker i skuffene). Det var det eneste hele lageret kunne oppdrive i passende størrelse. Fra gulv til bord… fra en til to ….hvilke salgsevner denne mannen hadde! Og prisen, ja den ble ikke akkurat hva lommeboka hadde reserver til – til tross for iherdig pruting.

Lysekte er farvene heller ikke.

Denne har jeg ikke tort å vaske, så flekkene får bli!

 Ekte vare reklamerte de med, ekte farver ville jeg ha likt å høre. For etter en vask (rødvinsflekker blir det alltid før eller siden på tøy som dekker bord), var alle de strålende farvene blitt grå.

Har jeg noen gang vært fornøyd etter en prutehandel? Tror jeg har vært det en gang, men hva er prisen for det? Den står skrevet i glemmeboka. Ingen minner, ingen ergrelser, ikke noe surt oppgulp i ettertid ved synet av det jeg kjøpte. Det hele er rett og slett strøket ut av hukommelsen. Var det verdt all argumentasjonen?

Hvorfor sitter minnene om å være fornøyd så lett – og hvorfor sitter minnene om å være så misfornøyd så fast? For minner vil vi jo ha – og jeg har aldri gått bankerott etter et kjøp som Herren i Huset ville ha kalt et ran. Slik er det mulig å tenke i ettertid.

Jeg føler meg ille til mote, er absolutt ikke komfortabel mens prutinga pågår. Hva veier tyngst? Tror jeg velger faste priser – og skaffer meg heller minner på annet vis (som til tider kan koste enda mer, mer enn feriebudsjettet kan tåle).

Til slutt en liten gledespreder:

Klikk

og litt lærdom:

PS Etter en vask er T-skjorta fra Sal så utvaska at den må kastes! Snakk om å kjøpe katta i sekken…DS

* Når man i gamledager trengte mannskap til skipene, ble ofte sjøfolk mot sin vilje kapret eller shanghaiet. (Stammer fra Shanghai hvor dette fenomenet startet.)

Det var som oftest rederier/båter med dårlig ry eller upopulære seilingsruter som sto bak. Sjøfolk ble sjenket dritings for så å våkne opp ombord et godt stykke fra land!

Voila, mannskapsmangel løst.

Mvh

tofi

(Gammel sjømann, men har aldri vært shanghaiet)

** Median Monthly Disposable Salary (After Tax), 140.00 € 

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Allment og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

24 kommentarer til Vilt og vakkert ved klagemuren

  1. Madame sier:

    Godmorgen Mormor, jeg vil lige ønske dig en god dag og sige tak for et spændende indlæg, som jeg vil nærlæse over morgenkaffen. Mandagsklem 🙂
    Madame recently posted..På picnic i forårssolenMy Profile

  2. Eva sier:

    God morgen mormor og jeg leste med stor fornøyelse.. Må si man kjenner seg igjen i historien. I Egypt er det utrolig masete og pågående… Styrer unna de landene hvor man blir shanghaiet!

    Ha en fin uke…
    Eva recently posted..Ikke alle ganger at ting går som planlagtMy Profile

  3. Takk for herlig mandagsmorgenlesing 🙂
    sa denne mormora til den andre og sender ved både varm klem og gode tanker ♥
    Inger (mormoruniverset) recently posted..… morsomt på sirkus…My Profile

  4. egedenne sier:

    Jeg unngikk alt av lignende i Spania. Der var det ikke snakk om å få en annen pris enn hva selger ville ha. Så jeg fant ut det var best å bare holde meg unna. Ikke alltid enkelt å være turist..

    Klemmer 🙂
    egedenne recently posted..i dette landet skal ingen drømmeMy Profile

  5. Stine sier:

    God ettermiddag og takk for fengende lesing! 🙂
    Stine recently posted..Endelig på bedringens vei!My Profile

  6. bjorgnin sier:

    Heisann!

    Så gøy at teksten har falt i god jord ved klagemuren ;:OD)

  7. Mathilda sier:

    Mein ganzer Text ist weg, weil immer wieder mein Internet ausfällt.
    Tut mir sehr leid, so lasse ich einen lieben Gruß bei dir.

    LG Mathilda ♥
    Mathilda recently posted..MondayMy Profile

  8. bjorgnin sier:

    Heisann!

    Ser at linken til Monty Pyton ikke har fulgt med i kopieringa:

  9. Mimret meg gjennom innlegget med smil og stor gjenkjennelse fra egen erfaring i Marokko og mer til. Pruting kan være moro det, en dag eller høyst to. Med måte. Men når du må forhandle deg ned fra 75 kroner til gårsdagens 3 kroner, like før bussen med de andre drar, for den tidens for meg så nødvendige vederstyggelighet, en 20 pk sigaretter. Da…

    Dro på smilebåndet av mye, men tror han tok kaka en av de vi handlet med, som hadde bror i nabohuset, nesten. Ca ti minutters rask gang fra oss. 🙂

    Fint og hyggelig innlegg, på mange vis for meg. 🙂
    Karl Halvorsen recently posted..SVÆRT OPPTATT!My Profile

  10. God morgen!
    Hmmm. Kjekk lesing dette.

    Surrer med noe skriving her i huset også.
    Men ordene sitter litt fast om dagen..
    Madam Inks lille hjørne recently posted..”Liksom mamma`n” meg.My Profile

  11. Tanketrollet sier:

    Jeg har en glede til deg på siden min 🙂
    Tanketrollet recently posted..Jeg har fått BloggAward av Lammelåret og ble så GLAD !My Profile

  12. Birgitte sier:

    Godmorgen, forstår ikke datoen ? Er du ikke rask ? Er dette fra i går og du er ikke på?
    Håber alt vel hos dig , Klemmer lidt ekstra:-)
    Birgitte recently posted..Tirsdag TemaMy Profile

    • mormor mormor sier:

      Birgitte.
      Ny kreftdiagnose. Ikke på meg, men på han jeg har kjær.
      Da vil det lett bli en smule panikk 🙂
      Kommer over 🙂
      Klem og vakker dag til deg 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge