Tanken 9

Julebordet var det vanlige. Støyende, morsomt og etter hvert langtekkelig, i alle fall for henne. Hun hadde bekreftet at hun skulle reise til New York og sjefen var smørblid resten av kvelden. Og hintet om «ny garderobe», «firmaets ansikt» og «et nytt steg i karrierestigen». Det blåste hun egentlig i. Akkurat nå. Og la seg i selen for å more seg. Dagen etter skulle hun på shopping. Eller, skulle hun det? Kanskje lurt å vente til New York med denslags. Reiseklær, som ikke så for ille ut, hadde hun jo. Relativt up to date og presentable. Hun slo fra seg morgendagen og konsentrerte seg om nået.

Musikken dirret i veggene og noen hadde satt opp vinduet. «Skulle bare ha en blås», var unnskyldningen. Det ble danset og snakket og ingen krok var mørk, Det var det i alle fall sørget for.

Den festglade organisatoren hadde satset mye på de flytende gledene og tatt for seg i rikt mon. Hun svaiet rundt på 12 centimetersheler og forlangte ros. Etter hvert burde ordene hennes vært tekstet. Siden det var «med partner», var det ikke bare firmaets stab der. Det lå en del sprengstoff i det. Riktignok var kontorene avlåst, men det fantes jo nøkler. Etter hvert ble hun ordentlig lei ståket og de overmuntre menneskene. Hun fortrakk og unnskyldte seg med «Handling i morgen og klargjøring av papirer og slikt» og møtte forståelsesfulle lyder, nikk og blunk. Fra nesten alle.

Hun bommet på låsen og hikket et smil, kjære noen, hun hadde så visst ikke drukket for mye, hadde hun? Støvlettene sparket hun av seg rett innenfor døren og satte kursen mot badet. Ingen gransking av hverken hår eller rynker, men en skikkelig rengjøring ble foretatt. Hun svingte forbi skrivebordet og raste ned en del papirer, sa «Galde jul, haugen» og gikk til soverommet.

Pus lettet på hodet, så på henne med smale øyne og gikk til kjøkkenet. «I morgen kommer Vesla, vær søt mot henne,» sa hun til katten, «hun skal passe deg, mens jeg er borte. Men ikke bli for glad i henne da …» Og tuslet etter for å fylle opp med mat og rent vann. Like før hun sovnet hørte hun kattedøren, så sov hun, med drømmer hun ikke husket neste morgen.

Ullen i hodet og med plysj på tungen våknet hun til en ny dag. Og var glad for at hun ikke skulle på arbeidet, men kunne innrette seg mer eller mindre etter eget forgodtbefinnende. Men det var før hun hadde sjekket e-posten. Der hadde det rast inn. Dokumenter og oppgraderinger av tidligere dokumenter og en forespørsel fra sjefen om hun hadde «en femminutter». Hun sukket. Bestemte seg for å ta med laptopen fra arbeidet, ikke sin egen, på reisen. Kontoen hennes hadde vokst, så hun, da hun sjekket nettbanken. Ja, ja. Hun fikk ta ut litt og veksle i US-dollars, slik at det ikke skulle være nødvendig å dra kortet støtt og stadig.

Vesla ringte og lurte på når hun skulle komme. Det var ikke nødvendig før dagen etter, men om hun ville, kunne hun komme i dag. -Litt hyggelig med selskap på kvelden tenkte hun.

«Femminutteren» bød på en overraskelse. «Senior skulle ikke reise samtidig.» ble det sagt, «men ta samme fly fra Kastrup. Junior hadde billettene og hadde sørget for det som skulle til. Det kunne bli noen endringer på oppsettet i New York. Og firmaets laptop var det klart at hun skulle ta med seg. Hadde hun sjekket at alle dokumentene lå der? God reise og gjør meg stolt.» var avskjedsordene. «Faen, faen faen,» sa hun da hun hadde forlatt kontoret, «dette liker jeg ikke.» Hun pleide ikke banne, men nå var hun frustrert til godt over ørene. Hun samlet seg og gikk i banken.

Hjemme igjen pakket hun kofferten. -Det var vel ikke noe vits i ha med for mye, siden hun skulle handle i New York, tenkte hun. Satte seg med en kopp kaffe og så på planene som var lagt. Ristet litt på hodet og så på navn hun ikke kjente fra noen av de papirene hun hadde lest. Vesla kom og hun spurte om det var kjente navn for henne. Det var det ikke og Vesla lurte på hvem disse menneskene var. «Forskere på klimasiden, har jeg fått opplyst. Men ingen av disse navnene er kjente for meg og nå har jeg lest om forskning og forskere så det er rene oversvømmelsen i hodet mitt.» svarte hun og klappet igjen laptoppen.

Med ferdigpakket bagasje ved døren, gikk hun og Vesla gjennom nødvendig telefonnummere og slikt. Hun la igjen penger til Vesla og sa at det var greit å låne hennes pc, om Vesla ikke hadde med sin egen. Det hadde hun og nettforbindelsen ble klargjort. Så var det kveldsritualet og tid for søvn. Katten okkuperte nedre del av sengen, i kveld fikk den ligge i fred.

Natten var urolig. -Det var vel ikke annet å vente, tenkte hun, da hun så på klokken for tredje gang. Forsøkte å sove litt til, men ga opp.

På flyplassen ventet Junior. Han var vennlig og omtenksom. Men sa ikke noe om at Senior ikke kom. Hun stusset litt, men så tenkte hun seg om. Han hadde sikkert vært i kontakt med sjefen, så han gikk ut fra at hun visste. På flyet ville hun forsøke å ta en liten lur og ba Junior vekke henne før de landet på Kastrup. Rett før hun skled inn i søvnen kom tankeblaffet igjen. Hun skjøv det unna og håpet på litt uforstyrret. Søvn.

Ingen Senior var å se på Kastrup, ikke kom han ombord på flyet de skulle videre med heller. Dette likte hun lite. Og vendte seg mot Junior, for å få svar.

Fly_4

Tanken 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Fortellinger og annet rart og merket med , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

9 kommentarer til Tanken 9

  1. gamle ugle sier:

    Hva driver hun med? Eller rettere sagt, hva driver juniorer og seniorer med?
    Du forsetter å sende meg i alle retninger, som den mest intrikate krimroman.
    Jeg venter på fortsettelsen, og lengter etter finalen –
    Fin lørdagsettermiddag til deg.
    gamle ugle recently posted..å si jaMy Profile

  2. Bente sier:

    Hm..
    Ser du? Jeg greier ikke å la være med å lese..selv om jeg hadde tenkt å lese alle under ett!
    🙂
    Bente recently posted..Det er fint…My Profile

  3. Stine sier:

    Sier det igjen jeg, meeeeeer!

  4. Tilbaketråkk: Tanken 10 | Mormors klagemur

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge