Tanken 8

Hun kom hjem til kaffeduft og tente lys, en munter stemme meldte: «Blomster, en sånn som du liker, igjen. Ikke no kort, jeg har glodd og endevent». Niesen smilte og spurte: «Og når, om jeg får spørre, ble min yndlingstante miljøbevisst? Herregud, så det flyter på skrivebordet ditt. Dumpet en bunke der. Men det er nok bedre at vi tar det munn til øre.»

«Yndlingstanten» smilte litt og parerte: «Så vidt jeg vet, er jeg pt din eneste tante og vil vel være det fremover. Om du ikke vil kalle Yngve tante da. Så yndlings, du … Blomst? Var den her da du kom eller kom den etter deg? Og dette med miljøbevissthet inngår i siste oppdraget jeg har fått. Jeg har forresten en New York-tur hengende over meg. Men … Jeg får se.» Hun la enda en bunke papirer fra seg på skrivebordet. Og så på det stadig voksende berget med papirer. «Det papirløse kontoret, hah! Skal vi ta det der munn til øre-greiene mens vi spiser eller skal vi skille forretninger og fornøyelser?»

De dekket bordet og satte seg. Hun så på sin niese. Litt rart å skulle bli «belært» av henne. Men det var vel slik det var. De unge (hun smilte av sine egne tanker) ser gjerne litt anderledes på ting enn oss med noen år i ansiktet. Jeg tror kanskje jeg valgte litt feil, en gang. Det er godt jeg har Vesla. Og Vesla la ut om resirkulering, kortreist mat, klimakvoter, forskningsjuks og handlingslammede politikere. Hun kremtet. Vesla så opp og smilte. «Ble det rotete i hodet ditt? Det er det i mitt. Jeg prøver å forstå, men alt sauses sammen til en eneste stor grøt. Og det er vel ikke fritt for at kjepphestene ruler. På alle kanter.» Hun kikket på papirhaugen på skrivebordet. «Hvorfor papir, tante? Du finner det meste på webben. Og du kan åpne flere vinduer på engang, vet du? New York, du sa vel ja? Hadde jeg gjort, tenk.. The Big Apple og gratis?»

«Ingenting er gratis, søte du. Det er alltid en pris å betale, på en eller annen måte. Jeg har ikke fått noen fullstendig oversikt over hva, hvor og hvem, så jeg vet ikke jeg. Jeg har ingen god følelse ovenfor dette. Og du har rett, det ble rotete i hodet mitt. Det er vel derfor jeg liker papir, tenker jeg. Det er lettere å sortere papirer enn sider, synes jeg. Å få det hele litt logisk, for meg. Vet du, jeg har ingen klar oppfatning av hvorfor jeg skal til New York heller, det plager meg. Det ligger ikke noe i oppdraget som sier at jeg skal eller må til New York. Og selv om jeg er glad for å få blomster, såå.. Hvilken forretning kom den fra?» hun samlet sammen tallerknene, skylte dem og satt dem i oppvaskmaskinen. « Har du begynt å drikke kaffe ennå eller holder du deg til Cola’en fortsatt?» Hun gjorde klar kaffe til seg selv og strakk seg etter en ny kopp. I tilfelle Vesla ville ha.

Vesla pekte på colaflasken og snappet den siste pizzabiten fra fatet. «Kom fra den himla dyre butikken, med eget bud, rett etter at jeg kom, han som leverte mumlet noe om heldiggris som hadde en så gavmild venn. Skjønte ikkeno’ jeg.» Hun ristet på hodet. «Ikke stemning for New York, er du sikker på at du er frisk? Kan ikke la en slik sjanse gå fra deg vel? Og tenk på meg da, jeg kunne blære med at tante er i New York og treffer den og den i forskningsmiljøet der. I gruppa. Også kunne du finne noen fete gaver til meg.» Vesla smilte litt for å ta brodden av det hun sa.

Etter at Vesla hadde dratt, ble det stille. Katten kom inn og gned seg mot foten hennes og ville ha mat. Hun reiste seg, ga katten mat og tittet på skrivebordet. Var alt egentlig relevant for oppdraget? Hun så i e-postkassen sin, der lå en oversikt over tiden i New York, hvor hun skulle bo og hvem hun skulle møte. Sjefen og Junior hadde planlagt det meste. Hun sukket lett. Hun hadde lyst til å reise til New York, det var sikkert. Kanskje hun for en gangs skyld ikke skulle lete etter bakenforliggende årsaker? Hun tenkte på ordene som hadde fulgt etter henne da hun forlot sjefens kontor. Var de sanne? De sved en smule.

Hun samlet sammen papirene og tenkte at hun skulle ta en raske joggetur for å klarne tankene. Påkledd og klar la hun merke til at det plasket ned ute. Nei, da gadd hun ikke. Og det surret litt i hodet hennes, i weekenden kunne hun jogge i Central Park. Hvis hun sa ja.

I stedet tok hun et bad og et lite glass vin. Hun møtte øynene sine i speilet og så granskende inn i dem. Tok inn ansiktet og lurte litt på hvem som gjemte seg bak fasaden som hun passet så godt på. Ingen nye grå hår i kveld? Nei, ikke noen dypere rynker heller. Hun smatt tøflene på føttene og gikk inn på soveværelset. Nyoppredd seng, bok og katten ventet. «Du legger deg i sengen min fordi det er varmelaken ved føttene, du.» sa hun til katten. Og puttet benene sine på plass for ikke å forstyrre pusen. «Dette er egentlig forbudt område, vet du». Stemmen var myk. Hun strakte seg etter boken, justerte lyset og tenkte på New York? Hva var prisen hun skulle betale, tro?

regn 001

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Fortellinger og annet rart og merket med , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

11 kommentarer til Tanken 8

  1. Donald sier:

    Du kan åpne flere vinduer …
    Det er jo rigtigt, og på nogle systemer kan man endda have flere «skriveborde», eller flere computere kørende samtidigt, man kan have flere skærme. Man kan have flere kunder! Flere chefer! Flere familiemedlemmer. Og man ender alligevel med at dø. En engangstur.
    Vesla ser tingene fra et andet vindue. Det er praktisk at have flere vinduer, man kan sammenligne ting, man kan lade en proces køre i ét vindue mens man læser noget i et andet vindue. Man kan iøvrigt sortere gemte websider, man kan give de vigtigste data navne. Men de har samme egenskab som papir: Hvis man ikke ved, hvad der står, er de intet værd. SÅ ender det med at man kan «opdage» noget på et bibliotek – eller når man bliver gammel, som jeg er, kan man gå på oppdagelse i sine bogreoler. Skræmmende? Måske lidt, men det er svært at sortere og smide ud i tide. Hvem ved, måske kan man bruge det til noget …

    Lad være med at tage til New York i denne omgang, Tanke-dame 🙂 (På den anden side bliver der ikke nogen historie, hvis ikke du sender hende til NY!)
    Donald recently posted..LokalnyhederMy Profile

    • mormor mormor sier:

      Donald
      Tankedamen har ikke bestemt meg ennå. Hun gjør det nok underveis 🙂 Men til hva?

      Jeg ser at jeg har lagt noe i tankedamen som er veldig meg. Jeg holder veldig av det skrevne ord på papir og synes de er enklere å håndtere der. Før jeg ble gift, fikk barn og leddgikt var jeg en glad bokbinderassistent, kan hende min glede over det trykte ord kommer derfra? Og duften av nytrykket papir var/er en duft jeg fortsatt setter pris på.

      Klem på deg 🙂
      mormor recently posted..Tanken 8My Profile

  2. EGEDENNE sier:

    Prisen er å gi slipp på en hel masse kontroll.. 😉 På mange områder, og samtidig oppdage alle de ukjente dørene som åpnet seg idet den gamle knirkete døren lukket seg.. 😉

    Klemmer 🙂
    EGEDENNE recently posted..skal du være alene på julaften?!My Profile

  3. gamle ugle sier:

    Ja, hvor tar du meg som leser hen nå da? Du er en overraskelsesmaker. Jeg leser, og er like vis, og venter stadig på neste episode. Og undrer meg på om det er med deg som med slike evighetsserier, det kommer aldri noe svar?
    Ja, venter jeg forgjeves, mormor?
    Som du skjønner har du skapt spenning og sørget for at jeg lengter etter neste kapitel.

    Nydelig tirsdagskveld til deg.
    gamle ugle recently posted..røde lamperMy Profile

    • mormor mormor sier:

      Gamle ugle.
      Kommer svar, men hele tiden ligger det små knagger i teksten.
      Hun er litt uregjerlig, hun som Donald har kalt Tanke-damen.
      Men jeg vet enden på historien 🙂
      Kommer, kommer 🙂
      Klem i kvelden 🙂
      mormor recently posted..Tanken 8My Profile

  4. Mia sier:

    Har ikke fått noen adventskalender på mange år…. men hvis man får lese historier som dette mot jul, så slår den i bunn og grunn en, en høy gang. Venter på pinebenken på neste tanke………tålmodighet er en dyd…. men jeg kan ikke innrømme å ha så veldig god tålmodighet når det kommer til å vente på oppfølgere… 🙂

    • mormor mormor sier:

      Mia
      Det var hyggelig å lese.
      Jeg liker å lage en liten føljetong i desember, men det er ikke «typisk» julestoff.
      Tanke-damen, som Donald har kalt henne, kommer igjen og igjen i år. Hun har ikke ferdigfortalt ennå.
      Men hun gjør det nok.

      Ha en hyggelig kveld 🙂
      mormor recently posted..Tanken 8My Profile

  5. Tilbaketråkk: Tanken 9 | Mormors klagemur

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge