Gitarkameratene

Crescendo i Gågata med Gitarkameratene er ikke dum. Ludwig van Beethovens 9. symfoni i valsetakt?

 

Teksten:

Lillebjørn Nilsen – Cresendo i gågata

 

Beethovens 9, ‘s kor stemte opp!
Sola på himmelen gjorde et hopp,
Et neonlys blunka to ganger til meg,
da du sa: Jeg tror jeg elsker deg.

 

Utstillingsdokka i vinduet lo.
En sønnavind smelta vekk snø der vi sto.
Gågata ble til en sølvbeslån vei
Og du sa: Jeg tror jeg elsker deg…»

 

La la la la

 

Og kjærlighet ække no’ spøk må du tro -
det kiler i øra og banker i blo’.
Jeg hørt ‘ikke riktig hva du sa til meg,
du sa: jeg tror jeg elsker deg…»

 

Utstiliingsdokka i vinduet lo.
En sønnavind smelta vekk snø der vi sto.
Gågata ble til en sølvbeslått vei
Og du sa: Jeg tror jeg elsker deg

 

La la la la

 

Jeg, jeg ble stum som en liten kanin
som været mot skosnuten din.
Jeg tenkte, nå løper jeg
Men det var noe som holdt meg igjen: for
gutter skal engang bli menn!
Og denne gang bie det meg

 

Og Beethovens 9, ‘s kor stemte Opp
Sola på himmelen gjorde et hopp,
Et neonlys blunka to ganger til meg
Og du sa: Jeg tror jeg elsker deg

 

mormor

About mormor

En liten, heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing.
This entry was posted in Musikk and tagged , . Bookmark the permalink.

2 Responses to Gitarkameratene

  1. gamle ugle says:

    Lur denne låta her. Og Beethovens tema er anvendelig, tøyelig og bøyelig.
    gamle ugle recently posted..forsøk på ryddingMy Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

CommentLuv badge