Stammer og definisjoner

Jeg har husert i de underliggende rom i den siste tiden og funnet en del rart. Men det som fanget tankene var en bok (ikke le da, det er nesten alltid bøker, jeg vet det). Den hadde jeg fått til 8-årsdagen min, kunne jeg se. Med rimelig vinglete barneskrift hadde jeg skrevet denne bok tilhører:

Hvem den tilhørte? Først hadde jeg skrevet fornavn, mellomnavn og etternavn, så gaten jeg bodde i, med husnummer, deretter fulgte byen, fylket, Norge, Skandinavia (stavet – skandavia), Norden, Europa, Jorden også kalt Tellus (med en l), Melkeveien, Universet. Jeg hadde plassert meg i livet og geografien, tror jeg. Hvorfor hele denne remsen? Nei, si det. Jeg husker ikke lenger hva jeg tenkte eller hvorfor det var viktig. Men det hadde vært viktig. Det skjønte jeg.

Man kan vel si at jeg på sett og vis hadde definert meg. Og hvor jeg befant meg. Akkurat da. Dermed forsvant tankene om meg og over på samfunn og hvordan man definerer seg inn eller ut av ulike samfunn. Kanskje man likegjerne kan kalle det stammer?

Mennesker har søkt sammen og organisert seg for trygghet og for å kunne leve. Alltid, ser det ut til. Gjerne i familier og storfamilier eller stammer. Det man hadde i jeger- og sankersamfunnet ligger nok ganske så godt forankret i ryggmargen tror jeg. Om man ser på utviklingen, ikke den teknologiske, men menneskelig, har vi nok ikke endret oss mye. Jo, noen nye klær har vi fått. Som en lite lag med det vi kaller sivilisasjon og et lag med teknologisk utvikling. Men ellers? En setning eller rettere et sitat smetter på plass. Sigrid Undset skrev/sa noe slikt som: «Menneskets hjerter forandrer seg aldri». Og det gjør det ikke.

Vi søker fortsatt sammen i stammer. Men kanskje ikke lik de første og opprinnelige. Vi definerer oss ofte i forhold til stammer. Og vi bytter stammer. Hver stamme har sitt språk i tillegg til vårt felles språk For en stamme kan språket i en annen stamme være totalt uforståelig. Som når man dumper inn i «nerdestammen» og blir sittende med gapende munn og tomme øyne og forstår nada. Eller i en eller annen kunstnerstamme hvor uttrykk og betegnelser virrer i luften og forteller en utenforstående at her er det best å holde munn. Og stammene har ikke bare språk som definerer dem, ofte er klær og smykker et viktig signal om stammetilhørighet.

Ikke noen stammer? Jo, mener jeg. Her søker man sammen, ikke på grunn av blod eller slektskap (selv om det også forekommer), men på grunn av interesser og kunnskap. Og danner et samfunn, en stamme, med dertil hørende språk og normer. For et hvert samfunn har sine normer, sine skrevne og uskrevne lover og regler. Stammene har sine  ledere, sitt politi og sine menige medlemmer. Slik var det og slik er det. Fortsatt etter min mening. Vi har politiske stammer, religiøse stammer, yrkesrelaterte stammer, i det hele tatt, en stamme for hvert behov. Og vi er gjerne medlem av flere.

Det er like lett å bli ekskludert fra en stamme, nå som før. Trår man over de grensene som er satt, vilkårlige eller uvilkårlige, setter man seg på utsiden og blir «varg i veum». En ulv i helligdommen, utstøtt og persona non grata. Rett og slett uønsket. Følger man ikke påbud, regler, kutyme eller forbud, inviterer uønsket tankegods og personer inn i stammen, kan man komme ille ut. Ikke lenger et fullverdig stammemedlem, sies det, kanskje ikke med rene ord, men i alle fall meget følbart for den enkelte. Og dermed er man ute. Så velger man seg kanskje en ny stamme? For det kan man.

Finnes det noen som ikke tilhører noen stammer? Det er mennesker som hevder å være «stammeløse» men er de det? Eller danner disse, som sier seg stammeløse, en ny stamme? Riktige «ensomme ulver» er det ytterst få av og selvvalgte ensomme ulver er kanskje ikke helt stammeløse? Jeg vet ikke, men kanskje du vet? ?Her kommer det som ikke ble tatt med: Har du tenkt over hvilke stammer du er valgt inn i og hvilke du selv har valg?

Et stammesmykke?

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Allment og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

24 kommentarer til Stammer og definisjoner

  1. Jeg tror alle uansett havner i en eller annen stamme. Selv disse som hevder å være alene med en eller annen spesiell profesjon. Ingen er 100% alene om sine ideer, et eller annet sted finnes det flere som har samme tanker og meninger. De blir da en slags stamme. Selv om de er langt fra hverandre geografisk. Dette mener i alle fall jeg. Man kan også tilhøre flere stammer. Små stammer innen stammerikene. 🙂 Interessante tanker, mormor K. 🙂

    Og vet du, jeg hadde samme lange navn som deg..bortsett fra de første ordene. Adressa mi den gikk helt til universet den også.

    Ha en fin dag.
    bare lille elin recently posted..Ukas favorittinnlegg! *uke 4-2012*My Profile

    • mormor mormor sier:

      Elin
      Jeg tror vel kanskje at på et eller annet tidspunkt i livet, ser man seg selv som en del av noe uendelig mye større. Som i dette tilfellet universet.

      Jeg tror, som deg, at de som hevder å ikke tilhøre noen stamme også danner sin stamme i samklang med andre. For vi er ikke totalt isolerte, fra hverandre. Kanskje noen er isolerte med sitt tankegods i distanse, men neppe i tankeinnhold.
      Du kjenner kanskje noen?

      Ha en fin dag 🙂
      mormor recently posted..Stammer og definisjonerMy Profile

  2. gamle ugle sier:

    Jeg kjenner igjen dette, jeg har også barnebøker med sånne lange tilhørighetsremser i. Vet heller ikke hvorfor vi gjorde det, men kanskje var det en form for tilegnelse av kunnskap om oss selv i universet?
    Identitet er et tema som favner vidt. Jeg tror som du at vi grupperer oss i ulike stammer. Og at det finnes få virkelig ensomme ulver. Og de ulvene, de har kanskje posisjonert seg og gruppert seg om «en av de ensomme»? Kan man oppfatte det som en slags gruppe også?
    Jeg tror også at identiteten vår befinner seg i rommet mellom «å være lik noen» og «å være forskjellig fra noen». Her kan det noen ganger være stormfullt. Men det er veldig interessant. Har hatt noen fantastiske diskusjoner med unge mennesker om dette.

    Ønsker deg en fin dag.
    gamle ugle recently posted..relasjonsstøyMy Profile

    • mormor mormor sier:

      Gamle ugle.
      Det er interessant og litt tankevekkende. For man møter utsagn om at vi har jo utviklet oss. Har vi det? På hvilken måte?

      Den tynne fernissen av såkalt sivilisasjon sprekker rett så ofte og viser oss at vi er menneskelig sett lik våre forfedre og formødre….

      Og det kommer vel menneskeheten til å være, tror jeg??

      Ha en flott dag 🙂
      mormor recently posted..Stammer og definisjonerMy Profile

      • gamle ugle sier:

        Tror vi multigrupperer oss også, akkurat som vi multitasker. Tilhører flere understammer kanskje, skifter litt ham, ettersom. Undrer meg over hvor mye vi tåler av fleksibilitet – finnes det en grense?
        gamle ugle recently posted..relasjonsstøyMy Profile

        • mormor mormor sier:

          Gamle ugle
          Jeg er redd for at det finnes en grense, vel redd er vel ikke ordet. Men jeg antar at det finnes en grense, før vi definerer oss bort fra oss selv.
          Jeg tror at mange gjerne vil tilbake til det enklere og mindre fleksible. Det kan i alle fall virke slik om man ser på fremveksten i tilslutning til dem som preker absolutter (der kom absoluttene, igjen).
          Når hverdagen blir fragmentarisk, blir gjerne menneskene det også. Å skulle få alle disse menneskefragmentene til å bli ett helt menneske, ett jeg, kan bli for slitsomt.
          Jeg ser forøvrig at det mangler noe på slutten, jeg glemte vel å trykke på oppdater, tenker jeg.
          mormor recently posted..Stammer og definisjonerMy Profile

          • gamle ugle sier:

            Jeg tror også det, alt det blir litt for komplisert for vår natur. Det krever mye indre styrke å kunne ta seg selv med i alle grupper og konstellasjoner, i et forrykende tempo. Fragmentert ja, det er jo postmodernismens kjennetegn det.
            Best å finne roen – jeg drar til frisøren, der er det bare å slappe av og tilhøre gruppen kunder.
            gamle ugle recently posted..relasjonsstøyMy Profile

          • mormor mormor sier:

            Gamle ugle
            Det er deilig å være hos frisøren. Føler meg litt lusksusdyraktig, jeg, når jeg får rotet meg dit.
            God fornøyelse og nyt 🙂

  3. Ege Denne sier:

    Da kan man jo trekke den slutning at minste tallet i en stamme er to (2) 😉
    Ett annet navn på fenomenet er KLIKK (gruppe)
    Ege Denne recently posted..Gave…My Profile

  4. Hanne Bente sier:

    Hej Mormor
    Stamme eller ej – godt indlæg.
    Ønsker dig en forsat god dag – jeg skal til at støvsuge.
    Knus Hanne Bente♥ – nyt indlæg: Kunsten at blogge

  5. Donald sier:

    Et stammeskykke eller stykke 🙂

    Jeg tror at vi prøver at definere os, som du siger, og at vi efterhånden opdager at der er mere end mad og varme dyner.

    Jeg tror at når vi opdager universet og mælkevejen, så har vi pludselig en fornemmelse af at vi er på rejse sammen med andre i vores klan, klike, stamme, og at vi trods forskellighederne ligner hinanden og har noget til fælles, et eller andet, som er mere end hoveder og fødder.

    Vi begynder kanskje at se på en anden måde?
    Donald recently posted..Fyrstien i frostMy Profile

  6. mormor mormor sier:

    Donald
    Skam på meg, en slik feiltasting 🙂 Et stammesmykke, skulle det jo ha vært. Lese korrektur på egne skriverier er ikke alltid like lett. Jeg vet jo hva som skal stå.

    Stammer, grupper, klikker eller samfunn har alle behov for, tror jeg. Men jeg tror kanskje vi velger oss stammer eller blir valgt inn i, anderledes enn tidligere.
    Men at mennesket trenger mennesker, er vel neppe gjenstand for diskusjon?

    Når man oppdager at man er et lite fnugg i et stort verdensrom, bosatt på en liten planet i et stort univers som ferdes i dette store, tror jeg trangen til å vite og å se hvem «Jeg er» i relasjon til andre våkner. At man først da oppdager at man er sitt eget menneske på linje med alle de andre menneskene og at vi er mennesker alle sammen. Like og forskjellige og bosatt på denne lille kloden.

    Nå kommer det en liten på besøk :-)’stikker og kommer tilbake. 🙂
    mormor recently posted..Stammer og definisjonerMy Profile

  7. Sirenia sier:

    Tror vel de fleste ønsker seg tilhørighet og er på jakt etter den.
    For min del må det være høyt under taket og vid dør
    blir det konformt og for tydelige gruppekrefter stikker jeg
    i dobbeltbetydning 🙂
    Vi ER flokkdyr og løser saker i fellesskap
    vi kan ikke leve alene.
    Å stå på utsiden skaper for det meste vrangvilje og forsvarsverk,
    jeg bryr meg absolutt ikke holdning, det øker jo bare spiralen.
    Godt å være i varmen, det krever mindre det enn å stå ute 🙂

    Ha en god ettermiddag!
    Sirenia recently posted..Puppen som spiss AlbuMy Profile

  8. Bra innlegg! Og jamen har jeg skrevet akkurat samme lange leksa på forsiden i min minnebok… Hadde til og med lagt ut hvor jeg ferierte om sommeren.
    Ingen tvil om hvor jeg hørte til!
    Stammen min nå er vel familie, vennekrets, og jamen bloggvenner også 🙂
    Fin tirsdag til deg 🙂
    Inger (mormoruniverset) recently posted..ører…..My Profile

    • mormor mormor sier:

      Inger.
      Merkelig med denne trangen til å identifisere seg. Ikke merkelig merkelig, men snodig. Jeg tror kanskje de fleste har skrevet den remsen i en eller annen bok 🙂
      Stammefolk er vi alle 🙂
      Ha en fin tirsdag 🙂
      mormor recently posted..Stammer og definisjonerMy Profile

  9. Ege Denne sier:

    Har du husket mandagstema idag? 😉 Og jeg gir deg to lodd…. 😉
    Ege Denne recently posted..Gave…My Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge