Jeg har en bønn til dere. Pass på ordene, bruk dem med forstand. Husk de er vår felles eiendom. Jeg liker at ordene har et meningsinnhold. At de er fortellende og ikke bare en samling bokstaver som står på linje. Når dere misbruker ordene (jo, dere gjør det, noen ganger) tapper dere ordene for innhold. Det blir bare skvalder og svada tilbake. Dere eier ikke ordene. De er mine også. La dem få beholde sin mening, for meg også.
Ta ordet verdighet, som dere er så glade i, for tiden. Det hadde et innhold, for meg, tidligere. Ikke så, nå lenger. Før, tidligere, betød verdighet noe med ro og storhet, for meg. Nå er det tomt. Dere drysser det ut, smører det over tekster dere vil vi skal like og tro på. Da må dere la ordene få beholde sitt innhold.
Vi skal få beholde vår verdighet langt opp i livet og vi skal både møtes med og eldes i verdighet. Og vi skal vise det. Sier og skriver dere. Så lenge ordet ikke er meningsbærende, hverken for dere eller meg, så nytter det ikke å bruke det i alle fora, på alle områder. Jeg ser ikke mye verdighet i den måten jeg og mine medmennesker blir møtt av de som skal ivareta vår verdighet som syke, gamle eller hjelpetrengende på noen måter. Istedet blir vi møtt med mistenksomhet, arroganse og en nedlatende holdning. Det er ikke mye verdighet igjen, når en ansatt ved et sykehjem ber en kvinne la avføringen gå i bleien, fordi man ikke «har tid eller anledning til» å hjelpe vedkommende på toalettet.
Det er ikke mye verdighet å spore når et sykt menneske kommer til NAV for å få hjelp og vedkommende blir mistenkeliggjort og antatt å være en potensiell svindler. Eller når vedkommende må slåss med byråkratiet for å få den hjelp og støtte det blir lovet å gi.
Jeg skal ikke skrive mer om verdighet, men litt om solidaritet. Det ordet har dere også tømt. Dere skriver og snakker om å vise solidaritet med hverandre og med mennesker over hele verden. Det blir hult og lite troverdig når den eneste form for solidaritet dere viser, er solidaritet med hverandre. Ikke med oss, vi her ute i Norge. Vi som lever «under dere». Vi som skal vise solidaritet når lønnsoppgjørene skal i havn og ikke må kreve. Når deres eget lønnsoppgjør er på beddingen, stiller dere ikke krav til solidaritet med andre enn dere selv. Ikke oss.
Å ta for seg alle ordene dere har tømt, krever mer tid og tålmodighet enn jeg har, så jeg skal la de øvrige ligge. Men se på ordene dere bruker, de skal og må være fylt med et innhold som holder. Det er ikke smykker dere skal bruke for å få en tale, en lov eller et utsagn til å virke vakkert og troverdig.
Og disse nye ordene som minner om «nytale» fra et orwellsk mareritt. Jeg smaker på dem, snur og vender på dem, men finner ikke annet enn røyk og slør. Jeg har et par, tre ord jeg gjerne vil fremheve som «nytale».
Fortetningsrom er et av dem. Hvorfor kan man ikke like gjerne si det man egentlig sier? Et fortetningsrom er ikke annet enn et flermannsrom, vi har allerede et ord for det. Er det for å sukre den bitre pillen eller for å tilsløre en virkelighet dere helst ikke vil være ved?
Så er det samhandling. Vi har fått en samhandlingsreform på helsesiden. Hvem skal samhandle med hvem og til beste for hvem. Og hva er det egentlig ordet betyr? Jeg finner mange flott intensjoner og mange vakre ord, men meningen bak, hva er den? Er det som det pleier å være? En reform for å kunne spare penger?
Et siste ord vil jeg ta med, jeg vil jo ikke trette dere helt ut. Det er et ord som jeg heller ikke forstår. «Et ord man ikke skal bruke», sa Jens Stoltenberg og brukte det i sin nyttårstale. Ytringsansvar. Hva i all verden er det dere mener? Man har da alltid hatt ansvar for sine ytringer. Loven sier jo hva man ikke skal, på den fronten også. Men nå vil dere at jeg skal ha ansvar for hvordan den som leser eller hører mine ord, tolker dem?? Mindcontrol? Jeg har ansvar for hva jeg skriver og sier, akkurat som dere. Men jeg har intet ansvar for hvordan dere tolker mitt lille brev.
Jeg minner igjen om at de ordene dere bruker også er mine. De er våre felles ord. La dem få beholde innholdet sitt.
Med vennlig hilsen mormor.
Og der kom tårene! Jepp, det gjorde de faktisk.
Så bra skrevet at jeg skjelver her jeg sitter mens jeg leser, igjen og igjen.
Jeg ligger i nesegrus beundring for din bruk av ordene og evne til å påpekte det ALLE de der ute som er nevnt i overskriften, burde ha lest, og tenkt, og smakt på og lært av.
Mormor – du er utrolig og unik!
Takk for at du er deg!
Madam Ink recently posted..Årskavalkade
Madam Ink
mormor recently posted..Kjære politikere, byråkrater og taleskrivere.
Mye treffende og mye tankevekkende.
Men jeg må likevel spørre: Hvem er «vi» og hvem er «dere»? Er ikke dette også en måte å bruke språket på?
Jegvil på ingen måte ta brodden av innlegget ditt, men fordi jeg både har opplevd makt og avmakt, opplever jeg at også dette spørsmålet må stilles. Får jeg lov å lime inn disse lenkene til to tekster jeg har skrevet om makt/avmakt, mormor?:
http://marittotland.blogspot.com/2011/06/makt-og-avmakt-i-mte-med-narkotika.html
http://marittotland.blogspot.com/2011/08/makt-og-avmakt-rysnle-med-begge-er.html
marit elisebet totland recently posted..Kva er det å vera raus?
Marit Elisebet
Deriblant jeg. 
Lenkene ligger.
Dere er dem brevet er stilet til. Politikere, byråkrater og taleskrivere.
Vi er den gruppen som befinner oss «under dere»
Ha en fin dag og pass på ordene
de er viktige i kommunikasjonen. 
mormor recently posted..Kjære politikere, byråkrater og taleskrivere.
Da er mange «over» som samtidig er under
Vi skal passe på ordene! Jeg skal gjøre mitt!
marit elisebet totland recently posted..Kva er det å vera raus?
Marit Elisebeth
Sikkert, som alltid når man drar de store linjene og ikke vekter den enkelte person.
Jeg kjenner et par mennesker som har vært «der oppe», den ene klarer ikke mer, det er for stort sprik mellom det som er intensjoner og lover og det som hender hos oss «her nede». Sier vedkommende etter at «gamle mor» måtte bli kommunalt oppbevaringsmenneske.
Jeg kjenner en annen som alltid har vært der opp blant byråkratene og skaltet og valtet med folks skjebner og plutselig blitt innlemmet i virkeligheten for mange. Ved å peke på egen «kompetanse i byråkratiets irrganger» har h*n møtt seg selv i døren. Med et lite utsagn som dette: Ja, men du har ikke det, nå lenger. Og fått føle hva som finnes bak honnørordene, dem h*n selv hadde brukt, så mange ganger.
Bare et lite eksempel på hva som skjer med noen, når de møter det vanlige livet, utenfor vårt nomenklatura.
Ha en fin kveld.
mormor recently posted..Kjære politikere, byråkrater og taleskrivere.
Veldig bra skrevet.
Dette burde alle, som du starter innlegget med, politikere og taleskrivere legge seg på hjertet. Kan du også sende dette til ALLE våre folkevalgte, så kanskje de kunne lære noe.
Ha en fortsatt fin dag.
Svein
Hei – det ligger et limerick til deg, på muren
Jeg vet ikke om det egentlig er bryet verdt.
Man leser med de brillene man har, vet du
Takk skal du ha
Ha en fin dag
mormor recently posted..Kjære politikere, byråkrater og taleskrivere.
Fint og viktig innlegg,synes jeg. Ord er viktig. Og det er viktig hvordan vi velger å bruke dem. I hverdagen,på jobben,og som du sier i det politiske rommet.
Klemmer fra sør!
Kanskje er det pressen som er de største ord-synderen av alle? Jeg vet ikke.
Takk for tankevekker! Send det til Jens..det synes jeg også!
Bente recently posted..Snø…
Bente
Takk skal du ha. Ord er viktig og de er vår felles eiendom.
Da bør de få beholde innholdet sitt og ikke blir bokstaver på rekke.
Takker for klemmer fra sør og sender klemmer og snutekoser tilbake.
Ha en fin kveld
mormor recently posted..Kjære politikere, byråkrater og taleskrivere.
Fra en mormor til en annen:
Du er sabla god med ord! Og jeg er hjertens enig med deg!
Fin dag til deg fra meg
Inger (mormoruniverset) recently posted..Når det stormer som verst…
Inger
Fra en mormor til en annen: Takk.
Og bra.
Ha en Deilig kveld
mormor recently posted..Kjære politikere, byråkrater og taleskrivere.
Takk for velformulerte og kloke ord. Før i tiden snakket vi om at språk er makt, og at makt korrumperer. Og jeg tror vel at det kan skje noe med oss alle, når vi endrer posisjon i makthierarkiet. Og noen holder ikke ut lenge, på maktens tinder som det heter, og som du eksemplifiserer så godt i en av responsene dine.
For meg virker det som om bruken av gode tidligere respektfulle ord som verdighet har skilt lag med praksisen verdighet. For meg er det kanskje tingliggjøring av mennesket, at alt måles i kroner og øre, som skaper dette behov for å rettferdiggjøre en human praksis gjennom honnørord.
Vi kan nok ikke unngå at ord og begreper endrer innhold, men det bekymrer meg at det skjer så mye avhumanisering rundt oss, uten at vi nesten merker det, bl.a. fordi språket vårt tilslører. Vi lever slik jeg ser det litt på utsiden, det ytre, fasaden, festtalene, alle de gode statistikker, vedtakene (ordene) mot mobbing, kvalitet som telles på til dels underlige måter. ….
Denne språkbruken du beskriver tenker jeg speiler dette.Derfor er det så viktig at du mormor, og andre av oss i våre sammenhenger, nettopp reagerer på ordene som har skilt lag med den gode praksisen. Altså flytte fokus litt mer over på det indre, kvaliteten, om du vil.
Et veldig viktig tema.
gamle ugle recently posted..fornuft og følelser
Gamle ugle
Avhumaniseringen starter alltid med med ord, tror jeg. Som når man vipper ut «den der» i stedet for han eller hun. Jeg gjør det selv, både i skrift og tale, men jeg forsøker å ta tak i det.
Siden formen har blitt viktigere enn innholdet, så er det kanskje ikke annet å vente? Og da form er viktigere enn innhold på alle plan, blir det platt, fordi formene er tilsalgs, innholdet er ikke alltid det,
Ord er kommunikasjonsmidlet fremfor alt i dagens samfunn, hvor festtaler hagler og lover og forordninger regner ned over oss.
Og da må vi passe på ordene, slik at de ikke blir flate og meningsløse.
Fin side du har laget deg
Ha en fin kveld
mormor recently posted..Kjære politikere, byråkrater og taleskrivere.
Kom til å tenke på da man (her vipper jeg ut noe, hvem snakker jeg egentlig om?) begynte å kalle barn i barnehagen for ekvivalenter. Det er et eksempel på ordenes harde tale. Men hva kom først, holdningene eller ordet?
gamle ugle recently posted..ordet positiv
Gamle ugle
Jeg tror faktisk ordet kom først, fordi man skulle ha et såkalt dekkende ord som ikke var knyttet til hverken dyreriket eller mineralriket, for å si det sånn. Egentlig et begrep hentet fra fysikken og kjemiens verden, tror jeg. På byråkratisk vis hentet man inn et begrep ikke tidligere brukt om barn.
Synonymer til ekvivalent:
analog, av samme betydning, beslektet, ensartet, ensformig, homolog, jamførbar, lignende, lik, likeartet, motsvarende, overensstemmende, parallell, på lignende vis, sammenfallende, sidestilt, som ligner, synonym, tilsvarende
jambyrdig, jamgod, jamstilt, jevnbyrdig, jevngod, jevnstilt, lik, likestilt, likeverdig, på høyde med, på like fot, på samme nivå, samme, sidestilt
Ha en fin kveld
mormor recently posted..Kjære politikere, byråkrater og taleskrivere.
Dette svarer måtte jeg virkelig lese opptil flere ganger før jeg «tok» det.
Er det jeg som begynner å bli gammel og sløv, mon tro ?
Takker for limerick’et.
Er inne og leser omtrent hver dag, ja kanskje flere ganger om dagen også.
Ha en fortsatt fin kveld.
Svein
Det begynte med ekvivalenter istedet for barn i barnehager. Og avhumanisering av mennesker, altså tinglig-gjøring. Man ser ikke barn men stk. I god byråkratånd bruker man da ekvivalenter. Og ekvivalenter har vi andre ord for, nemlig den remsen du leste. Begynner på analog og slutter med sidestilt.
Neida, du begynner ikke å bli gammel og sløv. Bare meg som bruker ord, igjen.
Ha en fortsatt fin kveld