Mormorgleder i sommerheimen

Det er en lise og sjelebot å være i sommerheimen, særlig den siste uken. Null TV! Gudskjetakkoglovpris.

Mye av det som gleder er badeliv og uteliv, samt meget sporadiske turer til byen, for å se litt på andre folk og drikke en duggende halvliter til god mat, før baugen styres mot sommerheimen, igjen. Nå hadde jeg tenkt å presentere dere for noen av gledene mine:

Først og fremst har jeg havet, som synger for meg. Noen ganger høyt og noen ganger bare hvisker det, men det er der, alltid. Hver morgen erstatter det dusjen og tar mykt i mot meg. Er jeg klam og varm, senere på dagen, er det like velvillig. Det vugger meg, noen ganger mye, andre ganger lite. Og det bærer meg i båt. (huttetu). Fugler ferdes der.  Både de fuglene jeg liker og dem jeg setter mindre pris på.  Selen titter opp derfra og ser på oss som sitter på land.

Deretter har jeg fyrlysblinket som jeg snakker med i natten. Ordløse samtaler over salt vann, med varm stein i ryggen og rislelyder fra bølger som flytter stener og skjell er en glede som ikke kan kjøpes for penger. Fyrlysblinket som leder dem som ferdes på de salte vover. Som ikke er avhengig av mennesker lenger, men som menneskene fremdeles trenger. For rettledning. Tanker finner en retning og et mål og blir klarere i disse samtalene. Og samtaler i lune sommernetter gir meg ro om jeg trenger det. Alltid der og aldri avvisende. En samtalepartner av de sjeldne. Stiller ingen krav, men blinker sine smil mot meg. Dømmer aldri.

 

Så er det mormorkøyen til bruk i vakre dager. For lesing av siste innkjøpte eller gjenfunnede bøker. Med plass til en mormor og en småmor. Den tjener som hvile- og sove-plass for den som kommer først frem. Den brukes i lek med baller, småpiker, størrepiker og mormor. Den egner seg ypperlig som gynge og lar en liten lilleman få svinge mykt.

Og den har det vakreste taket du kan tenke deg. Grønt bladverk med solstråler gjennom og himmel over. Inger Marie og Torstein fletter grener og lager en baldakin til hygge og nytte. Her under kan man unnslippe de skarpe solstrålene, men likevel ikke føle seg skyggelagt. Nå begynner eplene å se ut som epler, men de er langt fra modne. Hyggelig å ligge under dette taket og nyte det man har for seg, akkurat der og da. Lytte til livet rundt seg og havets sang, avbrutt av hvinende motorer og hujende unger + pluss måkeskrik .

 

Soloppganger og solnedganger er like vakre, hver gang. Noen er mer spektakulære enn andre, det er så. Men velkomne er de enten det er en soloppgang med vakre farger og løfte om en vakker dag eller en frodig solnedgang. Noen lager bilder gjennom skydekket og det er alltid morsomt å forsøke å finne ut hva det forestiller. Dessverre har jeg sjelden noen å konkurrere med, på denne tiden. Så da må jeg spørre meg selv eller katten om hva det ligner. Katten sier aldri hva han har funnet ut, men han vet sikkert hva det er. Når han ser på meg, virker det i alle fall slik.

 

Solnedganger er som regel veldig fargesterke, så sant himmelen ikke har gått i grått.  Den gjør det, noen ganger. Det er ikke så farlig, for det er mye å se på og litt regn gjør ikke noe, så sant det ikke bøtter ned i flere dager. Da blir det kjedelig. og de små i sommerheimen vil ut. Det er ikke alltid de får det, hele tiden. Er det varmt i luften får de springe i regnet på enga. Nesten netto.

Og alt som spirer og gror, vokser og gir grøde. Frokostmoreller er den første gleden, de og kirsebærene. Etter morgendupp er det bare å finne en skål og fylle den opp med duggfriske moreller og sette på frokostbordet. Kirsebær også. Så kommer markjordbærene, bringebærene og blåbærene og alt havner på frokostbordet, til almen glede. Det mumses bær fra morgen til kveld. Gjerne rett fra busk eller tre. Hver eneste generasjon har sine favoritter og bidrar til frokostbordet etter beste evne. Nå, ja, småmor gjør ikke det. Der går alt rett i munnen og hun låner gjerne noen fra skålen også. Og smiler sitt «Nam og godt» så en mormor blir helt  satt ut.

Det vokser stikkelsbær her og i år er det mange. Alle de frøsatte har bugnet sammen med som som en gang ble plantet. De har blitt plukket og spist, helt naturell, rett fra buskene. Og så har jeg syltet. Til sommerheimbruk og til senere tid. Naboen rundt hjørnet har vært behjelpelig med plass i fryser, til sånne som skal være med, når vi pakker sammen, for siste gang. Og så har jeg laget stikkelsbærchutney. Nydelig til alle slags stekte mater.  Jeg stelte litt ekstra med de gamle buskene i år, for fjorårets sommerheimtid ble veldig kort. Bare tre dager. Og da rakk jeg ikke.

Lakrisrot eller sisselrot som noen kaller det, vokser det her også. Tilhørende og besøkende barn blir alltid veldig begeistret og forundret første gang de smaker. Roten børstes, skrelles og tygges og smaker nydelig av lakris. Jeg har brukt den i stedet for fennikel og det har gått greit. Men jeg viser dem ikke alle stedene de vokser, for noen barn går helt i spinn og røsker opp både bregner og sisselrøtter om jeg ikke passer på. Nå, ja, det er helst de tilreisende som gjør det. De andre har fått forståelse for at man ikke gjør slikt. Da blir det tomt etter hvert. Og det vil de ikke.

Og så er det gullet som vokser langs stien og frister med sine gyldne trakter. Kantarell-stedene voktes for mulige inntrenger og hemmeligholdes så langt mulig. Vi fråtser så langt som «høsten» tillater det. Hvert år sier jeg til meg selv at jeg skal ha med noen til vinterbruk. Det blir det aldri noe av. I stedet fortæres de fort. Vi klapper oss på magen og slikker oss om munnen og sukker av velvære. og blir enige om at «neste år, skal vi sannelig ta med noen hjem til vinterhuset.» Jeg tror ikke det kommer til å skje. Det vil si, om det ikke blir så utrolig mye kantareller et år. at vi ikke orker å spise dem opp.

 

Blomster vokser vilt og vakkert, men likevel må jeg ha en velkomstblomst hengende. I år ble den rosa. Det vil si, jeg fikk en rosa. Den vokser villig og blomstret vakkert og kler blåklokke-tuen min. Egentlig behøver jeg ikke «kjøpeblomster» for det er øyensfryd over alt. Men så er det er dette med vanen da. Jeg har alltid hatt en blomst på gelenderkanten og da blir det slik, hvert år. Vi er noen vanedyr, vi mennesker.

Men urtebedet gikk fløyten i styrtregnet i år. Så der må det legges ned omtanke og arbeid. Slik at jeg bare kan ta med kniv eller saks for å krydre maten. Det er nok bare timianen og gressløken som har klart seg, ser det ut til.

Så er det den siste gleden jeg vil presentere dere for, denne gangen. Viduskarmen min. Foran den står mormorstolen med plass til små i armkroken, eventyr og godnatthistorier. Etter som kvelden skrider frem, blir det tent et lys og mormor og aftenglasset, hvitt eller rødt, alt etter humør og ønske finner sin plass ved siden av. Der sitter jeg og titter på havet og fyrlysblinket og nyter å være i live.

Det var noen av mormorgledene i sommerheimen. Kan hende ikke så overveldende eller flott, men gleder som får meg til å lengte hit, når jeg er vekk herfra.

 

Da er det i grunnen bare en ting å gjøre. Å si god natt fra sommerheimen, God natt.

 

 

 

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Mormorlivet i sommerheimen og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

14 kommentarer til Mormorgleder i sommerheimen

  1. mirapisani mirapisani sier:

    Nydelig skrevet mormor. 😀 Jeg likte spesielt godt:
    * Katten sier aldri hva han har funnet ut, men han vet sikkert hva det er. * 😆

    Nå skulle jeg lese alle blogger i hiet som jeg ikke har rukket å lese i det siste, men det går ikke. Jeg glemte brillene på jobb i natt, så da…
    Ha en riktig fin søndag mormor. 😉

  2. Donald sier:

    Det er en levende beskrivelse af de glæder og den afslapning det er at være i «sommerheim». Jeg forstår ikke hvad dette betyder:

    … før baugen styres mot sommerheimen, igjen.

    … før bilen? køretøjet? maven/bugen? (stomach/bow?) Google kan ikke hjælpe, dér står:
    før buen er kontrolleret på sommeren hjemme igen. (!) 😀

    • mormor mormor sier:

      Donald
      Baugen er foran på båten (jeg er intet sjøfarende menneske av natur og gruer hver bidige gang jeg skal i båt, ille når det er nødvendig hver gang maten skal kjøpes inn 😆 ) Stævnen tror jeg det heter på dansk.

      Takk for at du setter pris på.
      Vakker julisøndag ønskes deg 🙂

      • Donald sier:

        bow – bov – det bruger man også på dansk om stævnen på et skib. Stævnen er vistnok tømrerens forreste bjælke, der hvor kølbjælken går op og bliver det forreste af skibet 🙂 Tak for oversættelsen!

        Og god nat til dig.

  3. nasha nasha sier:

    😆 Lille Nasha vet mer enn google-tosken som ikke kan lese riktige bokstavering. 😆
    Baugen er foran på en båt.:
    Oppslagsord Ordbokartikkel
    baug
    baug m1 (norr baugr, sm o s bog)
    1 fremste del av et fartøy (der det smalner) holde b-en mot sjøene / utkikken stod framme i b-en / noen streker om babords b- / gi et skudd for b-en overf: gi en advarsel
    2 side, kant, lei på alle b-er og kanter

    http://www.nob-ordbok.uio.no/

    Flinka lilla Nasha kan på inturnett. 😀

  4. Lammelåret sier:

    Virker som om drømmeplassen din ikke bare eksisterer i drømmene. Heldig er du som har et slikt sted å hvile og puste ut i!

    Nyt kvelden!

    • mormor mormor sier:

      Lammelåret
      Meget konkret og meget godt 🙂
      Kommer hit og vil ikke dra igjen, men det er ikke et vinterhus, så når det blir kaldt, må jeg 🙁
      Jeg er heldig og vet det. Setter så pris på stedet.

      Først spise litt og så ut for å bade, igjen 🙂

      Bedårende sistejulikveld 🙂

  5. Cassandra cassandra sier:

    Drømmesteder som finnes i virkeligheten er de aller beste. Takk for at du deler de enkle og akk så viktige gleder med oss 🙂
    Takkeklem

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge