Om å eie.

Noen ganger blir dette med å ha eller eie noe en ren besettelse. Det kan føre til ondt blod mellom mennesker, regelrett galskap og til manisk samling.

Det verste er vel å ville eie et medmenneske, med hud og hår, tanker og følelser. Når eiendomstrangen ikke bare ødelegger ett menneske, men flere, er det slett ikke bra. For det er ikke bare den som blir «eid» som lider, familie rundt og den som vil eie har det sikkert ikke godt. De som står utenfor og ikke får hjulpet, har det vondt.

Når besettelsen blir så sterk at et menneske mener seg berettiget til å ta liv, har denne eiendomstrangen blitt for stor. Men det skjer og etter min mening, er det regelrett galskap.

Å høre begrunnelser for denne absurde og for meg, uforståelige besittertrangen gjør meg redd. For kjærlighet skal ikke fore til tap av menneskeliv eller innskrenkning av en persons bevegelsesfrihet. «H*n er min-«, sies det ofte. Min hva? Elskede? Ektefelle? Datter? Sønn? Slave? MIN? Mennesker er ikke ting. Og så kommer det ofte et lite tillegg; «Kan h*n ikke være min, skal h*n ikke være noen annens», med døden til følge.

Å bli svinebundet av et medmenneskes såkalte kjærlighet, er vondt, degraderende og skremmende. Å ikke kunne bevege seg fritt, etter eget ønske, på grunn av «kjærlighet»? hører intet sted hjemme. Å gjennomgå tredjegradsførhør etter et smil eller et nikk til en bekjent er uhørt. Men det skjer. For ofte.

Å få blåmerker, brukne tenner, brukne armer eller ben, brukne ribben, hjernerystelse, svimerker etter sigaretter, bloduttredelser etter belter er ikke å motta kjærlighet eller «bli veiledet ut av villfarelse».

«Jeg slår deg fordi jeg elsker deg?», da vil jeg heller være uelsket. For elsket er de som blir utsatt for slik vold. Fedre, brødre, mødre og døtre slår sine nærmeste av det de kaller kjærlighet og fordi vedkommende er «deres» eiendom.

«Mig äger ingen», skrev Åsa Linderborg. riktig nok ikke i samme setting som jeg tenker på, men sant like vel. Mig äger ingen, inte ens jag själv.

Nå hadde jeg egentlig tenkt å skrive om dette med å eie og å samle ting, men slik ville ikke ordene komme i dag.

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Allment og merket med , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

7 kommentarer til Om å eie.

  1. Starbear Starbear sier:

    M-M:
    Dine tanker og meninger her tiltredes betingelsesløst ❗ Misforstått kjærlighet kaller jeg sånt, intet mindre enn 🙁 Men også overført til ting og penger finner vi dette. Bare tenk på alle familiekrangler som oppstår pga. at noen er misfornøyd med arv. etc.
    Alt sånt gjør meg eitrende forb****t. «Skal ha, skal ha», jfr. Odd Børrezens «Måker» ❗

    Ha en avindsfri aften.

  2. mormor mormor sier:

    Starbear.
    Begredelig. Hadde sommerjobb i et begravelsesbyrå (av alle ting) og skulle dresse en kiste før de tok den med til sykehuset for å hente den døde og en som skulle til et gamlehjem.
    Dresse vil si at man legger alle tekstiler som skal være med i kisten, brettet og klar til bruk i kisten, underlag, pute, dyne og skjorte i den rekkefølge + litt annet styr.
    Det blir sydd puter og “dynetrekk” med blonder og stas på og man skal helst ha samme blonde på pute og “dynetrekk”.
    Det var to kister som skulle til hvert sitt sted og jeg klarte selvfølgelig å lage krøll ved å bytte om putene. Nå, ja det gikk seg til det og.
    Det verste var likevel at ene uka satt de og grein i kor, uka etter kranglet de så busta føyk om regningen.
    Der var jeg på viddene en tur igjen, ja. Kart og kompass behøves.
    Det var all arvinga, trur eg. 🙂

    Ha en turløs aften 🙂

  3. sirenia sier:

    Det hender at kjærligheten går over i besettelse ja, da blir det bare destruktivt.
    Står på venteliste for ei bok om nettopp det for å forstå enda mer. «Hekta på kjærlighet».
    Vi eier ingen nei, heller ikke vår egen frihet som mange er så frimodige til å tro 🙂

    Alt vel til deg i kvelden, her har den anmasende vinden løya uten å gjøre for mye skade, bare en brukket askekvist…

    • mormor mormor sier:

      Sirenia
      Skriver du en snutt om boken? Er nysgjerrig, men har en «ny» bokstabel som venter. 🙂
      Jo det «humper og går» her også, og nå ser det ut il at vinden har tenkt å legge seg her også
      Takk for det.
      Vær snill med deg selv, og ha en god kveld. 🙂

      • sirenia sier:

        Det kan jeg, mulig jeg kjøper den også, vi får se.
        Nattinatt, håper du får litt god hvile 🙂

        • mormor mormor sier:

          Sirenia
          Det blir spennende, spørs hvor godt du liker den 🙂
          Like så.
          Så snart siste «haug» har begynt å virke, slanger jeg meg i sengen.

  4. Tilbaketråkk: Ordenes veier | Mormors klagemur

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge