Jeg sitter og leser A-magasinet, ja da, på nett og tenker gudskjelovogtakkogpris for at jeg ikke er ung i dag. Jeg hadde min ungdomstid herlig forskånet for dagens ulike sosiale medier. Ville mine venner ha tak i meg, måtte de komme til meg, ville jeg ha tak i mine venner, måtte jeg gå til dem. Vi behøvde ikke 650 fiktive venner, det holdt med dem man hadde i nærheten, og dem man brevvekslet med. Vi fikk en annen nærhet til medmennesker. Det var så få hindringer for å møtes, ansikt til ansikt. Den eneste hindringer var egentlig distanse. Så enkelt. Det var ikke slik:
«Mange forstår ikke at man kan være lykkelig uten å ha 650 venner på Facebook.»
Jente (14)
Jeg behøvde ikke være disponibel 24 timer i døgnet. Jeg kunne få være i fred. Jeg sto fritt til å ta kontakt med den jeg ville, når jeg ville. bortsett fra sent på kvelden og på nattestid. For da skulle jeg sove. Ingen fant det merkelig. Det var slik det var. Jo da, jeg var nok stresset og oppjaget, til tider men ikke slik:
«Jeg har aldri vært så stressa i hele mitt liv. Når jeg skal sove, har jeg hjertebank, puster tungt og får ikke sove på én time. Noen ganger drømmer jeg om å reise langt bort fra presset. Jeg har grått mange ganger.»
Jente (15)
Sorger fant veien til meg også, men jeg hadde ikke de helt store søvnproblemene til hverdags. Visst var det tilfeller av det man i dag kaller mobbing, men stort sett var det unntaket. Det blir litt anderledes når man må møtes ansikt til ansikt og ikke har et tastatur og en skjerm å skjule seg bak. Onskapsfulle kunne vi nok være, men ikke slik som man ser på nett i dag. Det var ikke bare englebarn på den tiden heller.
«Hva er i veien med meg? Selv på Facebook tagger og beskriver dere meg som nerd.»
Jente (13
Men akkurat dette, slapp vi. Jeg skal ikke glorifisere fortiden. Det var mangt og meget som var skjevt og feil, den gangen også. Men vi var heldige, vi hadde tid på en annen måte. Vi skulle på skole og kanskje jobbe litt ved siden av, når vi ble store nok, men ikke dette stadige jaget.
Og siden vi ikke hadde dette evige maset om perfeksjonisme på alle hold, enten det dreide seg om resultater, kropp eller matinntak, ble det anledning til å puste og ikke minst, å snakke, ansikt til ansikt med voksne og barn. En fordel med tid er at man lærer «å kjede seg», man trenger ikke et evig surr av stemmer eller musikk i ørene hele tiden.
For min del var det snakk om å gjøre mitt beste, gjorde jeg det, var mine foreldre fornøyd. Jeg hadde anledning til å snakke med ulike mennesker, gamle som unge, barn, kvinner og menn. Ansikt til ansikt. Jeg lærte å bruke mine egne kreative evner, både for underholdningens skyld og for å skape noe.
Men jeg behøvde ikke brette ut livet mitt på et nett, hvor kjente og ukjente kunne kritisere eller rose. Jeg behøvde ikke være tilgjengelig for slekt (bortsett den aller nærmeste) eller venner, 24 timer i døgnet. Jeg behøvde ikke å dokumentere mine innkjøp av klær eller å få dem godkjent av mine jevnaldrende. Stakkars oppvoksende slekt, selv om de tilsynelatende har det så mye bedre i dag enn for noen tiår tilbake.
Quotes fra Amagasinet
Det er nok et helt utrolig press på mange unge i dag, så jeg er glad jeg slipper. Mange unge klarer heldigvis å kutte ut presset, de bryr seg ikke om det. Jeg tror at det er de som kommer til å få det enklest senere. De blir selvstendig tenkende individer. Mens de som hele tiden må vite hva vennene mener, sier og tror, de ber om å bli akseptert, de vil få trøbbel. For det er et viktig punkt som må fylles for å leve et godt liv, å være tro mot seg selv.
Cassandra
Men hvem skal gi dem den lærdommen, jeg mener at det er foreldrene, for skolen tar nok av «oppdragelsen». Men det er der det sees best, kanskje?
I skolen?
Det er en samfunnsutfordring: Vi har ingen fritid, ingen tid vi kan være utilgjengelige uten å måtte forklare hvorfor. Samtidig vil det for mange øke avstanden til andre fordi de ikke har noen som hele tiden trekker i trådene. Mon tro om vi en gang kommer dit at vi får mobilfrie soner og tider?
Å ha barn i dag krever en helt annet bevissthet og kunnskapsbasis enn før internett og mobil ble vanlig. Det gjør at skillene mellom dem som har oppdaterte foreldre (= ressurssterke) og dem som ikke har det blir enda synligere. Det speiler seg også i hvem som har råd til ny teknologi og hvem som ikke har det. De som ikke har det faller utenfor, både fordi de ikke har noe å skryte av og vise fram, men også fordi de ikke henger med på chatting, blogg og mye mer.
Lammelåret.
Jeg kan bare si som jeg sa, jeg er glad for at det ikke er meg.
Dette kan komme til å koste den enkelte og samfunnet dyrt.
Jeg tenker på utbrente tenåringer og enda vanskeligere arbeidsforhold, for de unge.
Hva sier de hvor? Hvem snakket de med og om hva?
Kan «sjefen» lese dette, hvordan skal jeg få tid til å arbeide?
Det er utfordringer herfra og til månen og tilbake.
«Voksenhjelpen» blir viktigere enn noen gang, men den svinner dessverre.
Vis meg hva du eier? Vel…. Ikke det samfunnet jeg føler meg komfortabel i.
Ha en fin søndagskveld.
Desverre så har vel ungdommen i dag foreldre som er like opptatt av å være vellykket, populære, effektive osv.
Noen må jo lære den oppvoksende slekt at det å alltid være tilgjengelig ikke er nødvendig. Men så lenge foreldrene er på samme måte selv, er det jo ikke å forvente at de klarer å oppdra barna sine til noe annet.
Men at det er foreldrenes ansvar, jovisst
Nina Elisabeth
Vellykkethetsjaget har vel også økt med de sosiale mediene? «Alle» er vellykkede, flinke og pene og lever et vidunderlig liv?
Og det nytter ikke å si: «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør.»Selv om man er foreldre eller foresatte.
Ha en fin dag
M-M:
En gang må dette ta slutt, men når og hvordan 
Jeg tiltrer ditt innlegg betingelsesløst. Likedan Cass’ sin kommentar, OG Nina-E sin! Dette er helt forgæli’, så hvordan skal det gå med de unge som ikke tør annet enn å forholde seg til gruppepresset
Ha en selvstendig dag.
Starbear
Det lurer jeg på, også.
Og ser med bekymring (er det noe nytt?) på hva slags samfunn de kommer til å lage. Og hvem skal hjelpe disse tassene og tassinene, slik at de ikke blir vrak?
Gudskjetakkoglovogpris for at man slapp unna det der.
Ha en unnsluppet dag