Perler, men ikke for svin.

Å lese i oppslagsverk gir ofte innspill til små vers. Men først litt fakta:

Perlemor er det naturmaterialet som det indre laget av skallet på en musling består av. Perlemor er bygd opp av tynne lag av vekselvis conchiolin og kalkkrystaller som skinner med en irisaktig glans. Perlemor som brukes for å lage pyntegjenstander, smykker og intarsiarbeider kommer vanligvis fra perlemuslinger.

Ordet perlemor har kommet til norsk via dansk fra det tyske Perlmutt, et ord som igjen stammer fra det latinske mater perlarum, det vi si «perlenes mor». En anså tidligere perlemuslingen som en mor eller livmor for de naturlige perlene som dannes i en perlemusling. Det er imidlertid bare snakk om at muslingen kapsler inn sandkorn og urenheter med et sekret for å beskytte seg, noe som etter lang tid og mange lag blir til en perle, på [latin kalt perla (avledet fra pirula = «lille pære»).

For lenge siden trodde man at perler var engletårer som hadde falt ned i havet. Perlens glans har i århundrer vært symbol for skjønnhet og renhet. De gamle indere oppfattet perlens form som et symbol for gudenes fullkommenhet. Perlen har vært meget kostbar og ble lenge betraktet som statussymbol. Keiser Nero lot veggene i sin bærestol kle med perler, og rike romerinner bar perlebesatte sandaler og tre rader perler om halsen. Wikipedia

Sorte perler,  fortsatt ikke for svin.

 

 

 

mormor

Om mormor

En liten, tidvis heller søvnløs mormor, med hang til bekymring. Kaffekopp i nærheten. Innehaver av svart belte i lesing. Kan ikke kommentere på Google +
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

30 kommentarer til Perler, men ikke for svin.

  1. sirenia sier:

    Perler for svin ja, ler, mange perler for mange 🙂
    Kanskje muslingen gråter over å bli invadert av uønskede?(sand)
    At engletårer kommer derav?

    Leste akkurat «Maleren fra Shanghai» og der sto flg uttrykk:
    «Gamle muslinger
    lager ei perler. »

    Litt i tråd med ufruktbarhet på forrige innlegg.

  2. mirapisani sier:

    Nydelig innlegg mormor. Jeg elsker perlemor. Men sist jeg hadde befatning med det, ga jeg bort sort perle som jeg hadde fått av en eks. Tjøtta Fum som du sier. 😆

    Også er jeg litt usikker på om det skader å høste disse perlene, og da vil jeg ikke eie slikt. På lik linje med diamanter, fordi jeg er livredd for å bli eier av en «blod diamant».

    http://no.wikipedia.org/wiki/Bloddiamanter

  3. mormor sier:

    Mirapisani
    Som alltid, når vi vil ha noe fra naturen så høster vi.
    Det er vel det samme som å si at vi dreper det opprinnelige får å få tak i det vi vil ha.
    Vi høster frukt og grønt, de dør ikke med en gang.
    Vi høster egg, kimene til nytt liv.
    Vi høster dyrene, for å få kjøtt.
    Vi høster havet, for å få fisk og skalldyr, tang og koraller.
    Vi høster luften for å få fugl å spise.

    Har jeg tatt fra deg matlysten?
    Tenk da på at dyr spiser andre dyr for å leve, akkurat som oss.
    Dyr spiser frukt og grønt for å leve, akkurat som oss.
    Fisk spiser annen fisk for å leve, akkurat som oss.
    Fugler spiser andre fugler for å leve, akkurat som oss.
    Til og med planter spiser dyr/insekter, for å leve.

    Naturen er vakker og gavmild, så la oss ikke kaste vrak på dens gaver.
    Naturen er vill og nådeløs, men vi elsker den for det.
    Vi er en del av naturen, like vakre og gavmilde, like ville og nådeløse. 🙂

    • mirapisani sier:

      Ja mormor, men jeg vet at vertfall elvemuslinger er fredet. Perlen jeg fikk var kjøpt i sentralamerika.

      Vi er en del av naturen, og min kunnskap om konsekvensene om hvordan jeg bidrar til forringelse, er minimale. Og jeg er veldig redd for å bidra med tanketom livsføring som går ut over naturen.

      Hysteriske naturforvaltere/ protesthysteri alla B.Bardot sine antipels tilhengere har jeg ingenting til overs for. Heller ikke anti sel og hvalfangst tilhengere, da disse utelukker all fornuft og lar seg kun styre av følelser.

      • mormor sier:

        Mirapisani
        Fordi man betraktet elveperlemusling perler for uovertrufne ble det overhøsting. For de fleste perler fra elveperlemuslingen er ikke vakre nok til bruk i f.eks smykkeproduksjon og derfor høstet man mer enn naturen tålte. Pluss at vi er flinke til å sende veldig mye forurensning i bekker og elver. Tenk bare på all maursyra som blir brukt til å lage rundballer og silofôr av. Særlig til kuer. Jeg tror at melk fra kuer som får silofôr ikke er bra for noen.
        Men hesjet høy er bra. 🙂

        • Man skal ha respekt for alderen, men akkurat her er jeg ikke udelt enig, Mormor. Har kanskje håndtert for mange lass med fòrhøsta gras oppi siloen til det?
          Det er riktig at det er avrenning av sur pressaft fra traktoregg, væske som dannes under gjæringa i traktoregget eller i siloen. Maursyra tilsettes for å gi bedre vilkår for organismer som finnes i graset før det blir høsta. Så det er forsvinnende lite maursyre i pressafta og i siloen forøvrig.
          I dag bruker man også andre tilsetningsstoffer til siloen/traktoreggene som har samme hensikt som maursyra, å gi organismene best mulig vilkår for den gjæringa som konserverer graset.
          Avrenninga av pressaft er ressurser på avveie, som kunne vært brukt bedre som gjødsel eller fòr. For siloer skal det være laga til oppsamlingssystem slik at pressafta kan håndteres forsvarlig uten å renne ut i elv eller hav. For traktoregg er det litt verre, men mye av næringsstoffene blir absorbert i jorda før pressafta kommer ut i vassdrag.
          Kvalitet er avhengig av øyet/mennesket som ser, men så langt man kan bedømme kvalitet på melk/kjøtt objektivt er det liten til ingen forskjell på om dyret er fòra på silo eller høy. Andre faktorer har større invirkning på kvaliteten på produktene vi får fra ku/sau/geit/gris. Mengden korn som brukes for å produsere kjøtt/melk for eksempel.
          Tok litt av her, beklager det, men jeg blir gjerne litt pirkete når det gjelder småting som egentlig bunner i at kunskap er forskjellig fordelt, alt etter hva den enkelte har hatt behov for å tilegne seg av slagsen. Og så er det utrolig godt å få frisket opp i kunskap som var pensum for nøyaktig tredve år siden. Den gang da jeg var ung, pen og gikk på landbruksskole

          • mormor mormor sier:

            Hei Kamelryttersken
            Min kunnskapsmangel er enorm. Men grunnen til at jeg trakk frem maursyren er kort fortalt at det var en markant nedgang i elvemuslingbestanden i en liten elv jeg kjenner godt til.
            Og bestanden sank rett (vel rett og rett) i etterkant av at et par av gårdbrukerne hadde satt opp silo og begynt med silofôring.
            Det ble hevdet at det var avrenning fra siloen som var en skadegjører i forhold til elvemuslingen i den elven. Hvorvidt siloen ble bygget etter gode nok spesifikasjoner, vet jeg heller lite om.
            Og respekt for aldren, nei takk, ikke bare. 🙂

          • mirapisani sier:

            Wow, så mye jeg lærer av dere! 😀

          • @Mormor
            Kanskje ikke så rart. Var først på -70 tallet det ble påbudt med oppsamling av pressafta, og det tok nok ei stund før alle hadde ordna seg med tett avløp og tank for oppsamling.

            Vi ska ha respekt for menneskan uansett alder, og vi ska lye når gammelhunden gjøy.

        • mirapisani sier:

          Melk var godt frem til de beg. med den Pastauriseringen?
          (ta bort de naturlige bakteriene som skal hjelpe magen vår å yste denna innføringa i magen)

          Nå tåler jeg ikke annen melk enn den rett fra kua. Og fra et lite meieri som jeg har glemt navnet på. Geitemelk tåler også uten at jeg får magesmerter.

          Folk fra bl.a. India utvikler melkeallergi når de har bodd i norge en stund. 😮

          • mormor sier:

            Mirapisani
            Geitemelk er bedre for helsen, sies det. Jeg drikker ikke melk, så jeg kan ikke si noe om den delen.
            Men jeg skal snart kjøpe noen flytende geiter, røde, igjen. 🙂

          • Er flere folkeslag som i voksen alder ikke har de enzymene som bryter ned laktosen i melka.

            Pasteurisering av melk er oppvarming til 72 grader for å drepe uønskede organismer som kan være skadelige. Det er ikke lov å selge upasteurisert melk. Enkelte gårdsysterier har fått dispensasjon til osteproduksjon. Men det gies ikke dispensasjon til å selge ferskmelk.
            Mer om emnet http://www.melk.no/kosthold-ernaering/meieriprodukter-og-helse/andre-helseartikler/pasteurisering-av-melk/

            De fleste surmelksprodukter vil virke mageregulerende. Enkelte av dem er gjæret med bakterier som skal være positive for mage og fordøyelse. Men noen mennesker har laktoseintoleranse og tåler ikke melk og melkeprodukter i det hele tatt..

  4. mormor sier:

    Mirapisani
    Når vi dreper dyr av ulike grunner (helst ikke bare for pelsens skyld) bør vi utnytte det vi kan. Enten det er sel eller annet.
    Nå fikk jeg lyst på hvalbiff med løk. 🙂

  5. Cassandra cassandra sier:

    Å søren da Mormor, jeg tok ikke med hvalbiff… Lurer på om jeg må sende bamsen over for å hente… jo, kanskje.

    Ellers så kan jeg fortelle at vi (bamsen og jeg) har saltvannsperler i ringene våre. Fisket opp her ute. Har absolutt ikke dårlig samvittighet heller, for de skjella gikk med som agn, bamsebestefar som samlet og tok vare på de.

    Men ellers så kan nok perler flest nå være dyrka. Om det er så bra er jeg usikker på. Men diamanter? Nåde den idiot som forsøker å gi meg det… har aldri likt de for uansett så kan man ikke påstå at de er fremskaffet på etisk vis.

  6. mormor sier:

    Cassandra
    Med årene blir man veldig bevisst på hva man vil ha og hvorfor. 🙂 Og som jeg sa, høster man noe, bør man utnytte så mye som mulig. Godt at bamsebestefar husker slikt også. Har perlering selv (en av de smykkene som ligger i skrinet sitt, er ikke smykkemenneske). Men den er helt sikkert dyrket og en løs elveperle jeg fant i en elv. Løs inni skjellet. 🙂

  7. Når vi plukka blåskjell i Osen heime, var det ofte perler i dem. Små som knappenålshoder, og gjerne flere i et skjell. Var leira i vannet som gjorde at det vokste perler i de blåskjellene. Knasa godt tennene når vi spiste dem. Henta vi blåskjell litt lenger ut og gjerne rundt odden var det ikke noe som ga utrykket å kaste perler for svin en bredere for ikke si dypere forståelse hos oss unger.

    • mormor mormor sier:

      Kamelsryttersken
      Det hender vi får litt ekstra i blåskjellene vi koker i sommerheimen også,
      Vi har prøvd å vise dem til småingene, men det må forstørrelsesglass til og det har de ikke hatt tålmodighet til, enda. 🙂
      Men spise blåskjell har de gjort fra de kunne. 🙂

  8. Cassandra cassandra sier:

    Kamelryttersken: Det er jo rett over havet herfra det, og her er det o-skjell som ble høsta og det fantes flotte perler i de. Men ser man på hvor mange perler som ble funnet og det berget av skjell de ble hentet fra så tviler jeg på at det ville blitt noen storindustri av det 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge