Stikkordarkiv: narrensdatter

Den som døde.

Skrevet 24. juni 2017 av mirapisani

Gløden i din sjel. Den som døde når du så ned. Så stille du blandet deg inn i dem. Ubemerket. Alle andre så ned. Du la igjen hjertet i stillheten. De andre sto på kne. Så stille du forandret. Et … Les videre →

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Engel, Gabriel, Kjærlighet til livet | Merket med , , , , | 1 kommentar

En mor.

Skrevet 17. april 2017 av mirapisani

Og jeg var bivåner uten å forstå at jenta ble slått fra hun var 3 til 15 år. Første gang hun husker slag fra sin mor var hun 3 år. Hun fikk slag fordi hun gråt. Senere måtte hun høre … Les videre →

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Bok, En liten sannhet midt i trynet, Jævla staten, Krig, Nasha er SUR!, Tromsø | Merket med , , , , | 2 kommentarer

På avstand.

Skrevet 15. april 2017 av mirapisani

I formen av hjertet kler du deg mer enn meg. I formen av smerte har du gjort mer enn meg. På avstand er du mer nydelig. Nærmere. Mer synlig. I formen av livet har du gjort meg rikere. På avstand. … Les videre →

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Døden kjærligheten og livet, Gabriel, Halvbroren, Rigor mortis | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Hjertestopp.

Skrevet 9. april 2017 av mirapisani

Når alt går i kull. Hull på hull. Hjertet nekter. Alt går i kull. Hele livet gir opp. Kan det aldri bli stopp? Når alt går på tverke. Jeg gjør alt for ikke å merke kjærligheten jeg har til deg. … Les videre →

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Døden kjærligheten og livet, Engel, Gabriel, Hjertet mitt, Jævla liv | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Sluket.

Skrevet 3. april 2017 av mirapisani

Der hjertet forsvant. Øyeblikket. Når du og jeg gikk kant i kant. Den ubarmhjertige sannhet. Det sylskarpe øyeblikk. Sluket. Det som er sant. Det var der du og jeg forsvant. Copyright mirapisani 20©17 by the blogs nickowner. All rights are … Les videre →

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Camilla Livendahl, Dikt, Døden kjærligheten og livet, En liten sannhet midt i trynet, Engel, Gabriel | Merket med , , , , | 4 kommentarer

Du så ned.

Skrevet 21. mars 2017 av mirapisani

Ditt vikende blikk flakker rundt dine ben. Ditt vikende blikk. Alt det andre. Alt du ikke fikk. Du så ned. Jeg ønsker bare fred. Ditt vikende blikk. En tanke. Et spor. Det vi ikke fikk. Du så ned og forlot. … Les videre →

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Døden kjærligheten og livet, Gabriel, Halvbroren, Himmeltanker, Rigor mortis | Merket med , , , , | 4 kommentarer

Elven står stille og husker ditt savn.

Skrevet 10. mars 2017 av mirapisani

Håper du at du ikke skal henge etter? Håper du at selve livet har sin egen sletter? En som visker ut alle feiltrinn mens du går. Bare husk at livet er en del av det du sår. Vet du ikke … Les videre →

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Døden kjærligheten og livet, En liten sannhet midt i trynet, Gabriel, Himmeltanker, Plunder og læring, Rigor mortis | Merket med , , , , , , | 4 kommentarer

Rogers – Vakter.

Skrevet 5. februar 2017 av mirapisani

De beste vaktene i byen finnes på Rogers i Tromsø. Vi er imponert. Maken til observang flisespikkeri, kombinert med medmenneskelig behandling av menneskepjusker har Lilla Nasha aldri før sett på en utested. I dette Norges Land. Lilla Nasha skal tilbake … Les videre →

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dørvakt med vett i skallebrask, Tromsø, Ut av samfunnet inn i mennesket, Uteliv på natt, Villa | Merket med , , , | 2 kommentarer

Bak.

Skrevet 5. januar 2017 av mirapisani

Bak alt ble det stille. En tåre. Et sukk. Bak alle. Så var det slutt. Det ble stille bak et øye. En tåre. Et sukk. En ny slutt. Copyright mirapisani 20©17 by the blogs nickowner. All rights are reserved

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Gabriel, Ut av samfunnet inn i mennesket, Villa | Merket med , , , , | 10 kommentarer

Du må lær dæ å bruk naturn veitj.

Skrevet 28. desember 2016 av mirapisani

Hva i alle dager er det mannen mener? Lære meg å bruke naturen? Finner jeg noe mer naturlig enn meg selv så blir jeg overrasket. Stemmen hannes buldret i vei og rotet til tankene mine. -Du må tænk på at … Les videre →

Publisert i Dikt, Døden kjærligheten og livet, Gabriel, Paliaq | Merket med , , , | 16 kommentarer