Bølgene du ler.

Eventyrene finnes alltid der.
Vi går i mål som vinnere.
Det tordner når hjertet hører
bølgene du ler.

Copyright grete 20©13 vestmo All rights are reserved

En mann uten sine nøkler
vet at eventyrene finnes.
Vi ler bølger
og håper at eventyrene minnes.

Copyright mirapisani 20©17 by the blogs nickowner. All rights are reserved

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Grete Vestmo, Halvbroren, Hull i havet | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Måkemobbing.

Sært og sykt. Man skulle ikke tro at det fantes, men jo! I gågata i Fredrikstad.
Jeg har sett mye i mitt liv angående måker. Men dette…
De plasserer seg på blomsteroppheng, takrenner, ja alt som er over et menneske sin høyde. Speider og slår til.

Det er helt vanvittig. I pølseboder/ kafèer kommer en ut med en pølse i brød og blir paff når det bare er pølsebrødet igjen etter at en måke har rappa pølsa. Men i gågata i Fredrikstad er det ikke snakk om mat. Der sitter de bare og jakter, i passe høyde, ser seg ut sitt offer og slår til.
Første gangen jeg opplevde dette var når en vinge snerta øret mitt. Etter det ble jeg oppmerksom og så opp. Det var jo et utrolig syn. Der satt de på rad og rekke med senkede hoder og så seg ut sine mål før de stupte mot det.

Turister skvatt vegg imellom. Innfødte rista litt på seg, mens jeg ble vettaskremt. Måkemobbing! Hva dreier dette seg om? De er ikke ute etter mat. Men tydeligvis liker de ikke mennesker som går i gågata i Fredrikstad.

Copyright camilla 20©17 livendahl All rights are reserved

Jeg tok turene i gata titt og ofte for å studere dette fenomenet. Jeg ventet jo selvfølgelig å se at en måke fikk plassert bæsj på noen. Dette skjedde ikke. De stupte og forsvant.
Det skumleste var når de kom forfra. Du ser et flygende vesen som kommer målbevisst mot deg. Har deg på kornet i øye høyde før den i siste sekund vender nebbet oppover.

Det nærmeste jeg kan komme i sammenligning er veteran flyverene fra 2.verdenskrig som har oppvisning. I England. Ikke i Fredrikstad.
Fortell meg hva som feiler måkene! I Fredrikstad gågate.  Hjelp!

Og by the way: Måkene ute i øyan/havet sier ikke en lyd før noen roper at her er det mat å få. Bymåkene derimot. Herregud for et spetakkel døgnet rundt. Men ikke de i gågata i Fredrikstad. De er tyst når de speider og stuper. Helt til gaten er tom for folk på natten en gang. Da kommer orkesteret.
Snurrepussig…

Vi blir mobbet av måker.

Publisert i Engel, Himmeltanker, Hull i havet, Mann som går på vann, Natur, Utfordring | Merket med , , , | 2 kommentarer

Min beste venn.

Han var alltid der.
Den ene som brydde seg.
Han var alltid.

Copyright camilla 20©17 livendahl All rights are reserved

Jeg mistet min beste venn.
Jeg tok en annen vei.

Nullpunktet er hva det er.
Nå er vi her.

Copyright mirapisani 20©17 by the blogs nickowner. All rights are reserved

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Gabriel, Halvbroren, Tromsø | Merket med , , | 2 kommentarer

Den andre siden.

Det du sa.
Den andre siden.
Du og jeg.
Gå tilbake
til du og meg.

Copyright mirapisani 20©17 by the blogs nickowner. All rights are reserved

Alltid på den andre siden.
Du.
Jeg.

Copyright mirapisani 20©17 by the blogs nickowner. All rights are reserved

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Engel, Gabriel, Himmeltanker, Villa | Merket med , , | 4 kommentarer

Den som døde.

Gløden i din sjel.
Den som døde når du så ned.

Så stille du blandet deg inn i dem.
Ubemerket.
Alle andre så ned.

Du la igjen hjertet i stillheten.
De andre sto på kne.

Copyright tom 20©17 skoglund All rights are reserved

Så stille du forandret.
Et liv.
To ganger tre.
Hjalp hjerter  til å få fred.
Alle andre gikk i kne.

Du var den ene som aldri så ned.
To ganger tre.

Copyright mirapisani 20©17 by the blogs nickowner. All rights are reserved

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Engel, Gabriel, Kjærlighet til livet | Merket med , , , , | 2 kommentarer

S.O.S.

Det banker inne i skapet.
En stemme går langsomt forbi.
En tanke har lagt seg tilbake.
Et hjerte har noe å si.

S.O.S
Det banker der inne.
En stemme smyger seg frem.
Skygger stiller seg bakom.
Et hjerte lengter hjem.

Copyright Elisabeth 20©17 Nordheim All rights are reserved

Det banker så stille i skapet.
En tanke har lagt seg på vent.
Trodde du kjære at livet?
Du kommer nok veldig
for sent.

Copyright mirapisani 20©17 by the blogs nickowner. All rights are reserved

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Engel, Gabriel, Hull i havet, Rigor mortis | Merket med , , , | 2 kommentarer

Kantre.

Ingen kan få meg
til å forlate meg selv.
Ingen kan få meg
til å svikte.

Jeg elsker.

Ingen kan få meg
til å levne min euforie.

Copyright camilla 20©17 livendahl All rights are reserved

Ingen kan forandre
sin egen historie.

Copyright mirapisani 20©17 by the blogs nickowner. All rights are reserved

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Camilla Livendahl, Dikt, Døden, Engel, Gabriel, Ut av samfunnet inn i mennesket | Merket med , , | 2 kommentarer

Overgrepsmottak og kompetanse.

Pasient? Hadde jeg havnet på et overgrepsmottak og blitt kalt for pasient, så hadde jeg gått. Uten ett ORD. Atter en nedverdigelse ville jeg ikke ha tålt.
I nyhetene nå snakkes det om manglende kompetanse ved slike mottak.
Ja det må jeg jaggu si!

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Døden, En liten sannhet midt i trynet, Hjelp en venn, Jævla liv, Jævla staten, Ut av samfunnet inn i mennesket, Voldtekt | Merket med , , , , | 2 kommentarer

En mor.

Og jeg var bivåner uten å forstå at jenta ble slått fra hun var 3 til 15 år. Første gang hun husker slag fra sin mor var hun 3 år. Hun fikk slag fordi hun gråt. Senere måtte hun høre på at moren pulte i naborommet. Hun fikk beskjed om å hive over en klut når moren var ferdig.

Dette var noe som gjentok seg i hennes unge liv. Når moren en gang ble bært inn i et rom av flere karer var det en som fikk øye på dette barnet og forgrep seg på henne. Hun var 7 år og tenkte mens han slikka henne: Jeg skulle ha vaska meg først.

Hele tiden mens moren knulla i rommet ved siden av datteren tenkte hun at hun hadde gjort noe galt, og at hun kunne takke seg selv.

Når hun var 14 år tryglet hun barnevernet og politiet i Tromsø om hjelp. Hun ba om å bli arrestert fremfor å dra hjem. Det gikk de ikke med på, så jenta gikk heller hjem til ukjente mannfolk og ble pult på egen vilje fremfor å gå hjem. Å gå hjem ville blitt mye verre.

Denne nydelige jenta har jeg kjent fra hun var født. Jeg kjente også  hennes mor, hennes mors søsken og foreldre. I dag har hennes mor klart å sperre all tilgang til hennes bestemor, muligens vridd hodet til en av hennes onkler og forpestet resten av familien mot henne.

I årevis har jenta følt at hun har gjort feil noe sted. I årevis har moren trykket henne ned. Og i det siste truet med å ta barna hennes fra henne.

Det jeg ikke kan forstå midt oppi dette her:
Når et barn selv henvender seg til barnevern og politi om ikke å bli sendt hjem…
Hvor i helvete henger dette på greip?

En liten obs i det hele:
Når jeg selv var 12 år og ble voldtatt, så tok politiet i Tromsø beslag på mine klær, renset dem og leverte dem på døra.
Hvor i faen henger dette på greip?

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Bok, En liten sannhet midt i trynet, Jævla staten, Krig, Nasha er SUR!, Tromsø | Merket med , , , , | 4 kommentarer

På avstand.

I formen av hjertet
kler du deg mer enn meg.
I formen av smerte
har du gjort mer enn meg.

På avstand er du mer nydelig.
Nærmere. Mer synlig.

Copyright camilla 20©17 livendahl All rights are reserved

I formen av livet
har du gjort meg rikere.
På avstand.
Nærmere.
Synlig.

På avstand.
Tydelig.

Copyright mirapisani 20©17 by the blogs nickowner. All rights are reserved

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Døden kjærligheten og livet, Gabriel, Halvbroren, Rigor mortis | Merket med , , , , | 2 kommentarer