Kategoriarkiv: Døden

Kantre.

Ingen kan få meg til å forlate meg selv. Ingen kan få meg til å svikte. Jeg elsker. Ingen kan få meg til å levne min euforie. Ingen kan forandre sin egen historie. Copyright mirapisani 20©17 by the blogs nickowner. All … Les videre

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Camilla Livendahl, Dikt, Døden, Engel, Gabriel, Ut av samfunnet inn i mennesket | Merket med , , | 1 kommentar

Overgrepsmottak og kompetanse.

Pasient? Hadde jeg havnet på et overgrepsmottak og blitt kalt for pasient, så hadde jeg gått. Uten ett ORD. Atter en nedverdigelse ville jeg ikke ha tålt. I nyhetene nå snakkes det om manglende kompetanse ved slike mottak. Ja det … Les videre

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Døden, En liten sannhet midt i trynet, Hjelp en venn, Jævla liv, Jævla staten, Ut av samfunnet inn i mennesket, Voldtekt | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Faen ta dein sattans MUSA!

Gud så lei det e mulig å bli. No har æ satt opp musefeille. MOT min vilje, men trur du ikkje faen merraklet lokte luinta og hoilder sæ uinna? Faen ta! Men vesst det no e det som skal til, … Les videre

Publisert i Bjørnehiet, Døden, En liten sannhet midt i trynet, Hjelp en venn, Natur, Villa | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer

Helvettes musa!

Æ like ikkje å dræpe. Men æ kain jo heiller ikkje ha et småkryp raseranes i huset på natterstid. Faen! Æ får tak i ho og kain slæpp ho ut. Men da kjæm ho jo bare inn igjen. Faen ta … Les videre

Publisert i Døden, En liten sannhet midt i trynet, Faen!, Narrens_Datter, Villa | Merket med , , | 4 kommentarer

Han steiktykje korr ho rir fra sæ!

Og det æ har ruindt øyrstolan no, e bare begjynnelsen på mara som kjæm til natta. Æ ser ho førr mæ gjænnom væggan der ho sleike sæ ruindt kjæften og glær sæ til å glæfse til. Ho Hilde e vel som ainna … Les videre

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Døden, En liten sannhet midt i trynet, Hjertet mitt, Hull i havet, Natur, Rigor mortis, Villa | Merket med , , , , | 8 kommentarer

Ho mått tell læge ja. Stabeistet.

Det va jo ikkje tvil om at det va nåkka feil. Fleir plassa! Å ho nækta. Nækta tell ho va grønn i trynet. «Ikkje i faen! E du peise toillat? Det e piskantoill ikkje nåkka feil på mæ! Drømme du? … Les videre

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Døden, Døden kjærligheten og livet, En liten sannhet midt i trynet, Jævla liv, Rigor mortis | Merket med , , , , | 12 kommentarer

Og fremdeles sitter jeg her og lurer.

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Døden | Merket med , | 9 kommentarer

Det var ingen

Det var ingen som var der. Det var ingen der. Bare meg. Bare den lille tanken. Meg. Det var ingen som var der når jeg ropte. Bare meg. Bare lille meg og tanken. Alene med hjertebanken. Copyright 20©12 mirapisani by … Les videre

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Døden, Hjertet mitt, Paliaq, Rigor mortis, Villa | Merket med , , , | 28 kommentarer

Du venter bak lukkede dører

Et stille bank på døren. Rommet ditt er stille i kveld. Et lite tapp på vinduet. Rommet ditt ligger i mørket i kveld. Din stemme har stilnet. Dine øyne er lukket. Du lukker ikke opp for noen i kveld. Et … Les videre

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Døden, Rigor mortis, Villa | Merket med , , , , | 20 kommentarer

Etta James død, men bevart i mitt hjerte.

Man kommer jo ikke unna det. Den siste av mine hjertebulder, Etta James , gikk føyken til et annet sted i forrige uke. Jeg blir like overrasket hver gang disse menneskene med de store røstene forsvinner. Hvordan kan det være mulig å … Les videre

Publisert i Døden, Musikk | Merket med | 2 kommentarer