Tykjebebeist for en forandring det gir på livet.
Man kan ikke tro hvilke forandringer det blir.
En liten anelse som jeg velger å unngå. Jeg vil ikke vite,
Liv. Død.
Men nå er du jo her, kreft.
Hva har jeg gjort? Og hvorfor går alle mine venner ifra meg?
Hva har jeg gjort galt? Jeg var jo bare her.
Men dog.
Kanskje skal det være sånn…
Jeg vet ikke. Trenger bare å sove.
Nattnattibattbatti. 🙂
Jeg tror slikt som kreft bare rammer.
Ingen hvorfor!
Kyss over hår
mormor recently posted..Jeg velger de levende