Månedlig arkiv: desember 2016

Denne siste natt.

I dag. I går. Det hjertet forstår. Trofast inntil døden. Lukk døren før du går. I dag. En ny vår. Det hjertet ikke forstår. I natt ble du litt blekere. Hold opp døren. Vent mens jeg består. I dag. En … Les videre

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Gabriel | Merket med , , | 2 kommentarer

Du må lær dæ å bruk naturn veitj.

Hva i alle dager er det mannen mener? Lære meg å bruke naturen? Finner jeg noe mer naturlig enn meg selv så blir jeg overrasket. Stemmen hannes buldret i vei og rotet til tankene mine. -Du må tænk på at … Les videre

Publisert i Dikt, Døden kjærligheten og livet, Gabriel, Paliaq | Merket med , , , | 16 kommentarer

La det få gro.

Syng den sangen om igjen. Den jeg hørte fra ditt hjerte. Syng den sangen atter en gang. Denne gangen uten smerte. Syng sangen mens du planter. Små spirer som vil gro. Syng den sangen og la det få ro. Syng … Les videre

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Døden kjærligheten og livet, Gabriel, Hjelp en venn, Nasha, Nytt liv, Ut av samfunnet inn i mennesket, Villa | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer

Jeg står fremdeles på tå.

Skulle ha vært der hos deg nå. Skulle ha trukket et dypere pust. Skulle ha lagt mitt hjerte nærmere. Skulle ha lyttet til din puls. Aldri forlat meg. Aldri la meg gå. Hold tettere rundt meg. La ikke hjertet slutte … Les videre

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Døden kjærligheten og livet, Gabriel, Ut av samfunnet inn i mennesket | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer

Bak skyggen av din vinge.

De siste tonene. De jeg ikke fikk. Det skjulte. Det som var mitt. Tonene fra det blå. La meg få slippe. La meg få gå. Copyright mirapisani 20©16 by the blogs nickowner. All rights are reserved

Publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Døden kjærligheten og livet, Gabriel, Himmeltanker, Mann som går på vann, Rigor mortis, Ut av samfunnet inn i mennesket | Merket med , , , | 2 kommentarer