Helma Holmen, tøff og blauthjerta

Helma Holmen, (1908-1983)
tøff og blauthjerta.
Av Geir Vea

Helma Holmen var kjent langt ut over Ranas grenser. Som vertshusholder i småbyen innerst i Ranfjorden møtte hun gjennom årene tusenvis av mennesker på vandring til og fra. Det var sjøfolk, anleggsarbeidere, handelsreisende og lauskarer som trengte mat og husrom for kortere eller lengere tid. I tillegg var hun vert for den delen av lokalbefolkninga som hadde muligheten til å gå på kafè og a seg et glass øl eller fem.

Tidlig ut i arbeid.
Oppveksten på et småbruk på Knaplundøya i Saltsraumen lærte Helma Krisine å jobbe, og hun arbeidet hele sitt liv. Hun ble født i 1908 som nummer seks av åtte søsken. Faren, Johan Olsen og moren Jonetta, forsørget barna på plassen sin ved Knaplund søndre. Johan slet i gruvene i Sulis mens kona og ungene holdt stand heime.
Da Helma ble født var den eldste søstera 14 år gammel. Under folketellingen i 1910 er Helmas eldste søster alt ute i arbeid som tjenestejente. Helma måtte også tidlig ut i arbeid, alt som 12-åring er hun i arbeid i barnepike og hushjelp. Som 15-åring forlot hun barndomshjemmet og var i mange år tjenestejente på gårder i Salten. Seinere jobbet hun på et fisketørkeri i Narvik. Arbeidet ble hardt for den unge jenta. Hun fikk difteri og måtte gi seg. Hun drev ei tid og solgte epler på Langstranda ved Bodø.
Prosten på Mo hadde annonsert etter stuepike. Helma søkte, men for seint, prosten hadde tatt inn jente allerede. Han anbefalte henne imidlertid til postmester Hjalmar Muri og Helma kom dit som hushjelp 18 år gammel. Lønnen var 15 kroner måneden. Etter to år flyttet hun til sverige og ble bestyrerinne hos kronjäger Johansson. Hvorfor forteller historien ingenting om. Kan det ha vært en svensk gruveslusk som dro «norskan» med dit?

Utkonkurrerte Meyer
Etter noen år i Tärnaby fikk Helma en ny sjanse. Et lite bakeri var til salgs, og med 40 kroner i egenkapital og 110 kroner i lån overtok hun bakeriet og startet samtidig kafè. Helma hadde lært matlaging av postmesterfrua, og dette ble innledningen til 45 års innsats i hotell- og restaurantbransjen. «Det ble mange søvnløse netter. Jeg forsto ikke språket og var livredd hver gang jeg måtte ta telefonen. Løsningen ble at en av betjeningen sto bak og hjalp til med oversettelsen», forteller hun i et intervju. Etter ett år var språket innlært og Helma snakket svensk som en innfødt. Selv på sine eldre dager kunne hun slå over på klingende svensk når det passet seg slik.

Hennes hardeste konkurrent i Sverige var LA Meyer. Svenskene var ofte over i Mo og handlet, og kjøpte da også bakervarer hos Meyer på Mo. «Etter kort tid kjørte jeg han ut av markedet», fortalte Helma stolt.
Det fortelles at hennes baker- og serveringsforretning gikk så godt at de lokale konkurrentene klaget til myndighetene på at «stornorskan» tok levebrødet fra dem. Ryktet sier at hun faktisk ble utvist fra Sverige av den grunn. Forholdene mellom staten var annerledes den gang, og man måtte ha pass og godkjenning for å bo og drive forretningsvirksom i nabolandet. Det kan godt hende at misunnelige svensker med loven i hand faktisk fikk Helma fjernet. Men dette har vi ikke fått bekreftet…

Kafe i Moholmen
Butikken i Tärnaby gikk godt med hart arbeid og stor innsats av den unge Helma. På nettene øvde hun seg på kakepynting og følte seg etter hvert som utlært konditor.
Men drømmen om eget hus med kjøkken og bakeri lå i bakhodet hele tiden. I 1937 dro hun til Mo for å virkeliggjøre drømmen. Helma fant seg et lokale i Moholmen der hun startet kafè.
Nå var det vel heller ikke problemfritt å komme til Mo for å virkeliggjøre drømmen.
Nå var det vel heller ikke problemfritt å komme til Mo for å etablere kafè i konkurranse med byens mektige familie, Meyer. Ingen av de etablerte spiseforretningene og kaffestuene hadde mye å gå på. Det var dårlige tider, og en ny konkurrent ble ikke sett på med blide øyne.

Man kan vel ikke si at Mo var i rivende utvikling da Helma kom tilbake til Mo i Rana. Vedtaket om etablering av Jernverket var ikke gjort i Stortinget, og det var nok ikke mye som tydet på at det lille ladestedet innerst i den lange Ranforden skulle bli et Klondyke noen få år etter. Gruvene som var de største arbeidsplassene på Mo, var ofte stengt på grunn av dårlige konjunkturer, og mange moværinger levde på sultegrensen i mellomkrigstida.

Gjestgiveri på prestegårdsgrunn
Helma gikk i gang med å planlegge oppbyggingen av en egen bedrift. Etter et tid klarte hun å få ei tomt på prestegården. Om plasseringa av Gammelholmen på prestegården skyldtes at Meyer ikke vil gi henne tomt et annet sted i byen, er bare en spekulasjon, men det sies at hun ikke klarte å få tomt hos den mektige kjøpmannen og jordeieren.
Helma forteller i et itnervju da hun var 70 år gammel at gammelprosten på Mo var med og satte ut tomtegrensene for henne. De to var kjente fra første gang Helma flyttet til Mo 18 år gammel.

Byens serveringssteder ble stort sett styrt av kvinner. Både Meyergårdens og Mo gjestgiveris driftige damer fryktet nok for konkurransen fra den store, sterke Helma som fryktløs satte i gang bygginga på den tomta hun hadde fått ved prestegården. Folk trodde den gang at hun hadde lagt seg opp penger i Sverige, men hun sa selv i ettertid at hun var pengelens da hun bygde Holmen.
Helma sto sjøl i tomta sammen med de innleide karene. «Leira måtte opp, og for at det skulle gå fort og ikke bli for dyrt for meg, lånte jeg et stort spann hos slakter Hanssen som jeg halte opp leira med etter hvert som karene spadde», fortalte hun. Gravemaskinens tid hadde ikke nådd til ladestedet Mo, eller så ble maskinhjelp rett og slett for dyrt for Helma.

Julaften 1938 flyttet hun i det nye gjestgiveriet. «Det var en stor dag i mitt liv», sa hun senere. Slakter Hanssens dyrevogn tok flyttelasset som ikke var særlig stort. Det nye eteblissementet var spartansk og hadde bl.a. lange trebenker i kafèen den første tida.
«Men alle syntes det var trivelig og denne julaften spiste vi grøt, bare grøt, til den store gullmedalje. Noe annet hadde jeg ikke råd til den dagen.»

Til å begynne med er bare første etasje og rommene i andre ferdig. Men ved å ta i bruk alle reservesengene kan hun ta imot 21 nattegjester, og det var ikke dårlig den gang.
Kjelleren har jordgulv, men etter krigen kommer veksten og utviklinga til Mo, og også kjelleren blir innredet for å gi plass for en stadig travlere virksomhet.
I tillegg setter hun i stand det gamle bakstehuset som alt sto på tomta. Der bakes det både til gjestgiveriet og andre kunder. Kokka, frøken Larsen, og dattera Ann-Mari bor der.
Meyergården var forbeholdt de finere damer og herrer. Ikke det at det var så mange av dem i Rana, men èn og annen var det jo som rak forbi og tok inn på turisthotellet i Meyers gamle stuer. Noen ble en dag eller to, andre over lengre tid.
I tillegg til Meyergården var det mange små bevertningssteder, les kaffekokere, rundt i småhusene på Nermo og i Moholmen, men det var på Holmen det var liv og røre uka igjennom.
Før krigen var det stort sett lokale gjester i Helmas kafè, men gjesterommene på loftet ble ferdig like før krigen og tatt i bruk for reisende, og for Helma selv som bodde på ett av rommene.

Kastet ut SS
Med krigen startet en ny epoke på Mo. Det ble liv og røre over alt. Tyskerne kom etter vert med hundrevis, ja tusenvis av mann. Det ble fart på jernbanebygginga og det utviklet seg også en større sivil organisasjon rundt dette. Holmen med sine få rom ble også tatt i bruk av tyskerne fra tid til annen. Hva Helma syntes om det vet vi ikke mye om, men det fortelles at en gang en gjeng SS-gubber med dødninghodet i lua slo seg løs på rommene, ble Helma forbannet. Hun kastet ut hele gjengen, og det egenhendig. Da SS-karene våknet fra rusen, gikk de neppe videre med saken. Det var nok for flaut for SS å bli kastet ut av et kvinnfolk.

Sus fra den store verden
På jordgulvet i kjelleretasjen lagret Helma grønnsaker og poteter mens arbeidet med å gjøre ferdig denne etasjen fortsatte litt etter litt. Tjenestejentene var livredd for å gå ned dit for å hente potet, for storrotta var tallrik i Rana den gang.
De brukte å flørte med Øystein Mo, mannen Helma giftet seg med etter krigen. Han var en grei kar og hjalp ofte jentene med potetene. Han brukte også tid på å innrede denne kjelleren som etter hvert fikk mange forskjellige oppgaver i Helmas hotelldrift.
Blant annet installerte hun minibowlingsbaner her på slutten av 60-tallet. De unge som var under 18 og ville inn for å prøve bowlingen ble stoppet av den effektive og skarpøyde enarmede vaktmannen som Helma hadde satt i døra. Han var en kar som rak forbi og fikk jobb hos Helma. For byens befolkning ble dette som et sus fra den store verden.

Sjøfolk og jenter

Ja, for den store verden kom ofte på besøk på Holmen. Sjøfolk fra alle hav seilte inn til Moe etter krigen. Jernverket var etablert, og skipslastene kom daglig inn med utstyr og råvarer og gikk ut med ferdigprodukter.
Den gang lå båtene mye lenger ved havn og sjømennene hadde landlov, kanskje i dagevis. De hadde penger og de hadde lite å ta seg til. Men hos Helma hadde de en heim. Her fløt ølet og jukeboksene hadde de siste platene fra England og USA. Ei tid sto det en jukeboks i kafèen som til og med viste film av artistene når man puttet på ei krone.
Jenter var det også på Holmen. Pengene satt løst hos sjøfolkene, både de utenlandske og de norske. Jentene møtte mang en spennende sjømann som spanderte villig, men det var ikke alle foreldrene og byborgere som så med blide øyne på jentetrafikken på Holmen. I tillegg til sjøfolkene som lå i havna, gikk en god del av byens egne sjøfolk på Holmen når de var avmønstret. Selv med gode oppsparte kroner hadde de ikke adgang til Meyergårdens finere stuer.

Tok seg av bråkmakerne
Damene i serveringa tappet øl og serverte god, gammeldags middag. Lukta av kjøttkaker og erterstuing blandet seg med lukta skummende pils og lå som en sky rundt Holmen.
Ute i kafèen var det til å begynne med bord og stoler. Like ved trappa sto det på femtitallet et akvarium med svømmende skilpadder. På kjøkkenet hadde Helma kokker som laget maten. Sjøl tok ho i et tak der det behøvdes både i kafèen og som nattevakt på gjestgiveriet.
Hun bodde i mange år på et rom i gjestgiveriet. Der var det stue, soverom og kontor på et lite rom. Helma hadde alltid et blikk på hva som skjedde ute i kafèen. Hun likte at det var «høyt under taket», men dersom noen prøvde å heve takhøyden og skeie ut, var den myndige, store dama med de skarpe øynene der straks.
Helma tullet man ikke med og hun tok seg av de fleste bråkmakerne sjøl.

Et sterkt hjerte
Helma var tøff. Det er det ingen tvil om. Men hun hadde et stort hjerte for både ansatte og ikke minst stamgjestene. Og om noen ble blakk etter noen lange Mo-opphold, var Helma klar til å hjelpe til. Hun lånte folk penger, og det blir sagt at hun som regel fikk sine kroner tilbake så snart den uheldige hadde kommet seg på føttene igjen.
Det faktum at mange av de ansatte ble i jobben tiår etter tiår forteller vel sitt. Etter hvert fikk hun mange i sitt brød. Organisasjonen vokste, og hun var helt avhengig av sine trofaste tjenere.

Adopsjon
En kvinne blant tvangsarbeidere som tyskerne hadde sendt til Norge hadde fått et barn. Da krigen var slutt og hun skulle sendes heim la hun barnet på trappa hos Helma. I ettertid har det kommet frem at kvinnen var belgisk og het Anni van Oubruggen. Historien forteller at barnet var resultatet av et forhold med en kokk på Holmen som het Robert Brelivet, og barnet var døpt Jeannot Brelivet.
Helma var en travel forretningskvinne, men tok ungen til seg. Frøken Larsen som var kokke på Holmen, fikk hovedoppgaven med å ta seg av Johan. Hun og tenåringsdatteren Ann-Mari bodde i bakstehuset. Johan ble sterkt knyttet til frøken Larsen, og han kalte henne mamma Larsen. På et familiebilde sitter frøken Larsen med Johan på fanget, Ann-Mari og Helmas niese Gunvor står ved siden av, mens Helma står lengst bak, litt for seg selv. Bildet er nokså talende. Helma giftet seg etter hvert med Øystein Mo, det var nødvendig for å få adopsjonen i orden. Det var en stor begivenhet, og Mo kirke var fylt av moværinger som ville hilse Helma.

Trengte hjelp
Helmas virksomhet vokste kraftig etter at jernverksutbygginga kom i gang. Montører fra inn- og utland strømmet til Mo. Omsetningen steg og Helma trengte hjelp. Hennes niese, Gunvor, ble tidlig tatt inn i drifta og fungerte som assisterende sjef. Helma holdt på med sitt og Gunvor passet på at ting fungerte i en stadig voksende virksomhet. Gunvor ble Helmas nære og trofaste medarbeider i nesten 40 år.
Helma kunne lage mat og drive vertshus, men brukte ikke mye tid ved bokholdingen. Hun fikk inspeksjon fra skattemyndighetene og fikk påtale for urydding regnskap. Helma pekte på to spikre på veggen: «Regning inn, og regninger betalt,» slo hun fast. Ferdig med det.

Hotell og restaurant
Gullalderen fra krigen og ut på 60-tallet gjorde Helma i stand til å begynne å utvide drifta med et større hotell. Det ble storslagent med mange rom og restaurant i tillegg til pengemaskinen, kafèen, på Gammelholmen.
I tillegg drev hun en skytebane utenfor hotellet, og da Polarsirkelfestivalen kom i gang på 1960 tallet var det Helmas telt med uteservering på tomta ved Furuholmgården som ble byens store festplass.
Seinere bygde hun gatekjøkkenet Helmax på tomta. Det var i drift til ut på 1990-tallet. Det fortelles at hun også hadde eierinteresser i et tivoli som reiste rundt i Nord-Norge.

Det gode selskap
Til tross for at Helma nok hadde en viss økonomisk suksess med hotell og kafè var hun ikke godkjent av det gode selskap i Mo. Det sies at dersom Valborg Meyer og Helma tilfeldigvis skulle møtes på gata, så skrådde de ut av kurs for å slippe å møte hverandre.
Det forandret seg noe etter at Helma ble opptatt i Den norske skålklubben, som var en klubb for hotelleiere og ledere i Norge. Valborg Meyer var og med, og da Helma møtte opp i klubben første gang var det ikke til å unngå at de to møtte hverandre. Helma skal ha sagt at hun syntes det var stort å bli gitt den ære, og at Valborg hadde tatt godt imot henne.

Raus dame
Helma hadde omsorg for sine ansatte. De hun likte, behandlet hun ofte raust. En av oppvaskerne som hadde sommerjobb hadde fått tilbud om bedre betaling på en bensinstasjon. Han var så liten at han sto på en bruskasse og vasket opp. Helma kom inn og lurte på hvordan det gikk. «Tja», sa han, han hadde no tenkt å slutt.
Han fortalte om bensinstasjonen og lønna. Helma sto ei stund å så på han og økte lønna hans med 50 prosent. Han ble få år etter kjøkkensjef på Holmen og var trofast hos Helma i mange år.
Noen år seinere hadde han lyst på motorsykkel og fortalte dette til Helma. Hun var imot dette og mente at han heller burde kjøpe bil. Kokkeglunten fikk ikke lån, og fortalte Helma dette. Hun gikk sporenstreks og hentet pompaduren sin og lurte på hva han trengte. «1500 kroner», sa han. Mye penger når månedslønna var på 300. Helma talte opp og bestemte at det skulle trekkes fra lønna.
Av forskjellige årsaker ble det bilkjøp i stedet, og Helma ble svært fornøyd. Nå kunne han være sjåfør for henne.
«Hun likte å dra på tur, og jeg kjørte henne rundt i distriktet. Jeg betalte gradvis ned på lånet, men det gikk tregt. En dag lenge før jeg var halvveis, kom Helma inn på kjøkkenet og slo fast at nå var lånet nedbetalt.»
«Hun kunne og komme med en hundrelapp i ny og ne og stikke i lommen på meg. Mange penger den gang». «Her har du, men ikke si noe til Gunvor», sa hun.
Det sies at også Gunvor kunne belønne ansatte på denne måten, men det måtte ikke fortelles til Helma.

Helma var sjefen
Staben vokste, og da det nye hotellet sto ferdig på 1970-tallet var de 50-60 ansatte. Helma dro inn Gunvors mann Arthur Nilsen og gjorde han til hotelldirektør. Sjøl var hun «overdirektør» og fulgte med alt som skjedde. Hun likte ikke fagforeningene, og var stadig i kamp med tillitsvalgte som kom med krav. Likevel kunne lønnsøkninger komme uten forhandlinger med klubbene. Helma ville skjøl bestemme lønna og arbeidstida, ho var jo sjefen.
Etter hvert var mange av hennes familie med i drifta på forskjellig vis. Når det trengtes en ekstra innsats kommanderte hun dem ut. Slik var det ikke minst under Polarsirkelfestivalene. Ølteltet gikk som hakka møkk og pengestrømmen kunne være stor.
«Vi fikk jo betalt, av og til godt og andre ganger ikke fullt så bra. Hun var faktisk mer knipen med familien enn med andre som jobbet for henne», sier en i familien.

Tøff og bløthjertet
Til tross for sitt tøffe utseende var Helma en bløthjertet person. Om noen trengte hjelp og hun fattet sympati for vedkommende så vanket det ofte både mat, hus og kontanter.
Hun fikk stort sett tilbake de pengene hun lånte ut, men noen tap ble det selvsagt.
Klientellet på Holmen kunne være av det tøffe slaget, men når Helma viste seg i kjøkkendøra ble selv de tøffeste spake. De kjente hennes krefter og ville for all del ikke bli bortvist fra Holmen.

En mann med gevær
På sekstitallet kom det en noe tilsjasket gjest inn på gjestgiveriet. Han hadde et gevær i en ryggsekk. Bare pipa stakk ut og betjeninga som var på vakt ble redd. Hun ringte på Helma og spurte om hun skulle ringe politiet. Helma ble rasende: «Her skal ingen ringe politiet før det blir drap»!
Helma avvæpnet mannen sjøl. Geværet var defekt og han hadde ikke truet noen, så det bli ikke noe politi denne gangen heller. I det store og hele var hun ikke snar til å tilkalle politiet. Det var nok mange grunner til det. Skjenkebevillingen var gull verdt. Med mye innblanding fra politiet kunne hun miste retten til å skjenke. Dette var hun selvsagt klar over og ordnet opp sjøl.

Ei ny tid
Holmen ble etter hvert bygget ut, og ble i 1966 til et mellomstort byhotell. Gammelbygget, der pengene var tjent, ble seinere revet og et nytt, moderne bygg med Nord-Norges første hotellsvømmebasseng ble bygd. Det hadde restauranter og møterom og erstattet Gammelholmen i 1972. Med den nye tid forsvant også mye av klientellet på Gammelholmen til andre skjenkestuer. Holmen hotell var i ferd med å bli som hvilket som helst annet hotell. Det kom direktører, resepsjonsdamer og servitører i kjole og stivede forklær.
Det utviklet seg en stor cateringvirksomhet. Tusenvis av arbeidere på jernverket fikk sin kantinemat fra Holmen. Alt ble smurt, pakket og sendt til kantinene. Hundrevis, for ikke å si tusenvis av smørbrød ble levert hver dag. Helma var hele tiden til stedet, men det ble etter hvert mye å følge med.

Savnet hotellet
Helma likte kanskje bedre å starte virksomhet enn å drive, og hun solgte hotellet til en gruppe forretningsfolk på Mo i 1976.
Bakgrunnen er et par hendelser. Helma blir skadet av en rabiat gjest og må ut av drifta ei stund. Hun føler kanskje at hun mister kontrollen. Flere andre trasige ting skjer og er med på å drive Helma til å selge.
«Jeg angrer på at jeg solgte. Jeg savner hotellet og klarer ikke å sitte heime», sa hun da hun ble intervjuet på 1980-tallet.
Helma driver etter dette blant annet kafè på Sjonfjellet. Hun koker kaffe, steker vafler og står i disken. Hun nærmer seg åtti, men involverer seg i drifta av hotellet på Nesna.

Vil leve videre
Hun ville ikke innse at hun var gammel nok til å pensjonere seg og nyte livet i frihet. Men etter et langt og strevsomt, og ikke minst et eventyrlig arbeidsliv, har hun ikke evne til pensjonistlivet.
Hun hadde tross alt arbeidet og levd på sin arbeidsplass siden tidlig ungdom. I mange av årene bodde hun faktisk på et hotellrom og spiste sin mat på hotellkjøkkenet.
Helma døde i 1983 og ligger begravet på Mo kirkegård.
Navnet hennes vil leve videre. Nå, over 100 år siden Johan og Jonetta døpte lille Helma, bygges et nytt hotell ved prestegården på Helma Holmens gamle tomt. Og navnet på det syv etasjers hotellet blir Helma. Et flott minnesmerke over en sterk kvinne med et bløtt hjerte!

TEKST av Geir Vea
Hentet fra Årbok for Rana 2014

Geir Vea
født i Rana i 1950.
Han jobbet som fotograf
og journalist siden først på
1970-tallet.
Mesteparten av tiden i
Rana Blad, men har også
erfaring fra fjernsyn og radio,
pluss 13 år som teaterfotograf
ved Nordland Teater
som bistilling. Vea er i dag
freelancejournalist med
hovedoppdragsgiver
Mye i Media, som er en
frittstående mediebedrift
i Rana.

(innlegg under utarbeidelse)

Utdrag fra tekst av Ellinor K. Larsos
I 2009 ville det ha blitt 70 år siden Helma Holmen startet Holmen Gjestgiveri. En 3 etg. bygning med 9 rom, spisesal og kafè.

På midten av 60-tallet satset Helma friskt og bygde ut til 30 rom, nytt stort kjøkken, spisesal og møtelokaler.
Først på 70-tallet rives Gamle Holmen og et nytt bygg med restaurant, selskapslokaler, basseng og ny og større kafè ser dagens lys. Men dessverre etter bare få år så Helma seg nødt til å selge. To av byens store herrer, Harald Hjorthen og Armas Aavatsmark tok over.

Tidlig på 80-tallet blir restauranten, selskapavdelingen og bassenget ombygd og hotellet får 14 nye rom, nytt kjøkken og en ny restaurant som etter hvert får navnet Den Glade Laks. Og når Karjolen åpner sine dører får ranværingene stifte bekjentskap med pizza og salat.
Sønnene Per Gunnar Hjorthen og Niels Erik Aavatsmark tar over etter sine fedre. Kafèen legges ned og Karjolen flyttes inn i lokalene mens Guiness Pub åpnes i Karjolens gamle lokaler.
Den Glade Laks blir til et nytt og fint møtelokale og 17 av rommene, samt resepsjon og lobby blir oppgradert til «dagens» standard.

Familien Hjorthen selger sine aksjer til Aavatsmark. Nå eies Holmen av Meyergården. I Rana Blad sier de at de at de ikke har klart å tjene penger på Holmen siden de overtok drifta.
Ellinor K. Larsos har stilt noen spørsmål ved dette i Rana Blad 28.02.2006.

-Tjenes det langsiktige penger på manglede vilje til vedlikehold og oppgradering til dagens standard?

-Tjenes det penger på å melde Holmen ut av Rainbow kjeden (nå Thon Hotlels) og la hotellet stå «alene» om markedsføring og profilering?

-Tjenes det i den forbindelse penger på at Holmen ikke har sin egen brosjyre å markedsføre seg med?

-Tjenes det penger på å la Holmen være uten GDS tilknytning med reisebyråene? (betyr at Holmen ikke kommer frem hos reisebyråene når de skal bestille overnatting til sine kunder.

GDS-selskapene slåss om byråenes gunst

-Tjenes det penger på at Holmen ikke er å finne på internett, slik at privatpersoner og eventuelt firma kan bestille overnatting på egenhånd? (les år 2006)

Utdrag fra Rana Blad 11.02.2014:

Stordalen-avtale for Hotell Helma
Inn i Choice-kjeden:
Hotellet som skal erstatte Holmen Hotell blir en del av hotellfamilien til Petter stordalen. Hotellet skal hete Clarion Collection Hotell Helma.

Hotelldirektør Dag Busch gleder seg til å åpne dørene til Stordalens nye storstue i Mo i Rana, står det skrevet i Rana Blad den 11.02.2014.
Den avtalen byggherre Helma A/S har signert med Nordic Choice er en franchiseavtale.
Forretnings utvikler Paul Brodahl i hotellkjeden forteller at det ble en franchiseavtale siden det ikke er de selv som bygger og eier hotellet.

Han uttaler at kundene ikke vil merke noe og at hotellet vil framstå som alle andre hoteller innen kjedekonseptet Clarion Collection og ha samme servicen.

*Det er her jeg må få skyte inn at servicen på Clarion Collection Hotell Helma overgår alt av det jeg har sett innen kjeden. Nå skal det sies at jeg har ikke besøkt alle hotellene, men jeg våger meg på å påstå at dette må være det hotellet innen kjeden som ranker høyest hva service, tilrettelegging for gjest og komfort angår.
Personalet fungerer som en familie, der ledelsen stepper inn på de funksjoner som trenger det. Jeg har aldri opplevd tidligere at hotelldirektøren er med på frokosten, rydder bord og småprater med gjestene. I ettertid har jeg fått vite at det er flere av hotellene i kjeden som også utøver denne praksisen.
En annen særegen variant av rengjøring var også nytt for meg. Housekeeping har rommene, mens resepsjonistene rengjør lobby, resepsjon, matsal, kjøkken og holder rent på ute arealet.
På denne måten kan de lettere opprettholde den standard de vil ha.

Når jeg sjekket inn første gang og åpnet døren til badet ble jeg målløs. Jeg har aldri sett noe så skinnende rent noen gang. Jeg tverrsnudde og henvendte meg i resepsjonen og påpekte at noen liker jobben sin.

(ref. Rana Blad 11.02.2014)
Hotellet retter seg mot forretnings markedet.
Og en viktig del av Collection konseptet er at det sammen med rommene følger kveldsmat.
Tre nasjonale kjeder konkurrerte om å få hotellet som partner.
«Vi valgte Choice og Clarion Collection siden deres konsept var en innertier i forhold til hotellet vi bygger», sier Busch.

Hotellet åpnet 07.04.2015 og ranker nå 9,2 i snitt (av ti ) på booking.com
På TripAdvisor ligger de på 10. plass over alle hotell i Norge.
De ligger som nr. 1 av 67 hoteller i Nordland på TripAdvisor.
De har fått Certificate og Exellence 1 fra TripAdvisor og Travelers Choice i 2016.

*Fra første stund kjente jeg den familiære varmen fra de ansatte. Nattemenneske som jeg er satte jeg meg ned i matsalen en natt og skrev. Et par sjekket inn rett før klokken 01, og de ble henvist inn i matsalen der det sto varm suppe og brødmat til de sent ankommende gjestene.
Jeg overhørte samtalen til paret, og det varmet å observere hvor takknemlige de var for å bli tatt så godt vare på.

På kveldsmaten går resepsjonistene blant gjestene og tilbyr å hente drikke til gjestene. De rydder bord og sørger for at alle har det bra.
Jeg fikk også med meg at de sender gjester til sin argeste konkurrent Meyergården som første henvisning når de er fullbooket.

Kjøkkensjefen Felix fra Den dominikanske republikk må være noe av det blideste mennesket jeg noen gang har hatt gleden av å møte. Matsalen har åpen løsning inn til kjøkkenet og gjestene får god kontakt med de som jobber der, og de blir påvirket av den gode stemningen fra kokker og øvrig personale som beveger seg inne på kjøkkenet.

Hotellet har også tilbud om kaffe og vafler fra 15-17 på ettermiddagen.
Hvis man er Choice medlem får en aviser gratis. Det er muligens vanlig ved andre hoteller at det ligger en rad med briller i forskjellig styrke ved avisene? Ikke vet jeg, men dette overrasket meg.

Med Choice medlemskap kan en samle opp poeng til bl.a. gratis overnatting og også andre fordeler.
Hotellet er miljøvennlig og har lyssensorer i gangene på nattetid, og hele døgnet i garasjen.
C.C.Hotell Helma har to mindre konferanserom som kan gjøres om til et stort, treningsrom, strykerom, handikaprom, hunderom, fri Wifi og 2 stasjonære pc’er i lobbyen. (med dør som kan lukkes)
Det står frukt, kaffe, the og sjokoladedrikke tilgjengelig hele døgnet.
Og en annen ting som jeg bet meg merke i; allergikere/diabetikere ble tatt veldig godt hånd om.

Clarion Collection Hotell Helma strekker seg lang for sine gjester.

*Jeg har i farten glemt å kreditere jentene i resepsjonen som gjorde det mulig for meg å nøste opp i Helma sin historie. De skaffet meg alt jeg ba om av informasjon. Takk jenter.

mirapisani

Om mirapisani

Forvikla Nordlenning på avveie. Stor i kjæften og snar å springe.
Dette innlegget ble publisert i Clarion Collection Hotell Helma, Helma Holmen og merket med . Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Helma Holmen, tøff og blauthjerta

  1. mormor mormor sier:

    Takk skal du ha for ett nydelig innlegg.
    Kyss over hår 🙂
    mormor recently posted..GlemsomhetMy Profile

  2. mirapisani sier:

    You are most welcome mormor. 🙂
    mirapisani recently posted..Der hjertet ligger gjemt.My Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge