Til minne.

Hvert år på denne tiden setter jeg opp dette innlegget til minne om de som kjempet for vårt land.

DEN LANGSOMME MANNEN.

I anledning dagen:
Skrevet til minne om Torleif Markussen,
en kjemper fra Troms.

Fra et gammelt sagn forsto jeg at den langsomme mannen, han som ga meg svar når alle andre ble tause, levde sitt liv i stillhet og delte sine erfaringer med utvalgte venner. Jeg ble bedt inn i de innerste rommene der han oppbevarte sin visdom. Der dørene alltid ble holdt lukket, fortalte han meg om skyggene som voktet over hans viten. Overvåket av den store familien lot jeg orden vente i kø. I stø kurs utenfor døren. Jeg fikk aldri banket på. En time for sent.

“Du må love meg en ting; kom innom når du går forbi. Det kan hende du ikke treffer meg hjemme, men mine barn vil være her å ta imot deg. Du er alltid velkommen i mitt hjem, og hos kameratene.”

En skygge falt over ryggen min da jeg vendte meg bort, og tvil fulgte meg til døren. Gråt sto tilbake i rommet og holdt om den langsomme da jeg gikk.
Utenfor døren sto verden i kok. De øde veiene var overfylt av kulde, og latter slo mot meg fra fortauene.
En lang vår. En sommer og en høst.

-I vinter skal jeg stå på kanten av verden og se på meg selv.
Livsløpet pulserte i hodet. I kveldingen kom mannen og fylte rommet med sin ro. Han ba meg sove, lytte i timen og dele min tid. Jeg vendte han ryggen. Gikk ut på kanten og fylte mitt hode. Han gikk bort til døren og la ordene igjen:
“Gå stille i livet. Jeg kommer tilbake. Du er en venn.”

Langs veiene sto gråe skygger og voktet. Tause og truende. De samlet seg der veiene deltes. Forsøkte å hindre meg i å gå videre. Jeg enset ikke deres vesen, og gikk tvers gjennom dem. Noen av dem forsvant for aldri å komme tilbake igjen.
Ved enden av veien lå ord i en kulp. De duvet i vannskorpen. Sang for å fange min oppmerksomhet. Jeg hvilte ved kanten av vannet og minnet meg selv om den langsommes ord. Han som fortalte meg om skyggenes eksistens.

«De lever for å forføre sannhet, og for å dekke over feil de har gjort i en fortid.»

Ordene veltet farger ut over bakken. De tegnet kart over mange liv som den langsomme hadde møtt. De fleste var døde og hadde tatt med seg en del av sannheten til den andre siden. Ordene ba meg gå videre og ikke stoppe før jeg sto ved kanten av verden.

Gråten som ble igjen hos den langsomme innhentet meg. De grå skyggene var borte og lyset ble sterkere mot enden av veien. På andre siden av tid sto den langsomme og ventet på meg. Han var luftig og strålte sin vennlighet over meg.

“Vil du vite sannheten kan du få den av meg nå.”

Ordene fra kulpen samlet seg mellom oss. Ventet på å bli tatt imot.

“De som forsøker å stoppe deg har ingen makt over ditt sinn, men du kan ikke rømme fra dem. De vil alltid vite hvor du er og hva du gjør. De har myndighet til å gjøre det vanskelig for deg, men stoppe deg kan de ikke.”

Vi gikk tilbake til de innerste rommene. Han ba meg om å fange ordene. Noen av dem var skremmende fordi de bar farger fra døde menneskers sinn. Andre var luftig og lette. Bekreftelser på mine egne tanker.
Rommet ble tettere og det rant klart vann nedover veggene. I vannet speilet det seg hendelser fra hans liv. De var mange alle de som hadde jaktet på han mens han levde.
Han ga meg et kart over tankene sine.

“Det er bare kameratene som har sett dette før. Det kan ikke brukes til annet enn å forstå verden på en ny måte. Du kan komme til å trenge det, og jeg ber deg om å ha tillit til deg selv.”

Han hilste meg farvel og ba meg ta kontakt hvis jeg skulle trenge det.
Jeg kunne se at han gikk kant i kant med noe.
Som en bro som begynner i vann, og slutter i vann.

Copyright 20©15 mirapisani by the blogs nickowner. All rights are reserved

mirapisani

Om mirapisani

Forvikla Nordlenning på avveie. Stor i kjæften og snar å springe.
Dette innlegget ble publisert i Barbeint på knuste drømmer, Dikt, Døden kjærligheten og livet, Torleif Markussen, Ut av samfunnet inn i mennesket og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

6 kommentarer til Til minne.

  1. mormor mormor sier:

    Like flott i år også 🙂
    Kyss over hår 🙂
    mormor recently posted..Fredsdagen og fredagenMy Profile

  2. erosy erosy sier:

    Utrolig velskrevet dette Mirapisani – og meget velfortjent – kanskje ikke kun til Torleif Markussen – men til ALLE der kjempet for vår frihet den gang!
    erosy recently posted..Erosy 129: Vurdering av erotisk bilde 126.My Profile

  3. Starbear Starbear sier:

    Eminent skrevet Mira, og det trengs så sårt i vår urolige verden også idag!
    Starbear recently posted..Hatt en fin Himmelsprett folkens?My Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge