Noen gamle samiske guder. (2)

Del 3
De tre døtrene til Madder-akka var Uksakka, Sarakka og Juksakka.
De bor sammen med Madder-akka under golvet i lavvoen. Madder-akka
får barnesjelen av Radien-pardne, og skaper liv i den. Så gir hun
menneskefrøet eller dyrefrøet til datteren Sarakka, som fører det inn i
morslivet.
Sarakka er «den som skiller». Hun er med på å gi jentene deres kjønn.
Sarakka deltar ved alle fødsler. En vellykket fødsel ble feiret med
«sarakkagrøt». Sarakka ble også kalt «Spinnkona», for hun bodde under
ildstedet, der hun spant senetråd.
Nå var det slik at Juksakka kunne gripe inn i morslivet og forandre et
jentebarn til et guttebarn, som hun var spesiell beskytter for.
Juksakka var også «Buekona», hun var jaktgudinne. Hun hadde pilbuen
som sitt symbol.
Uksakka var «Dørkona». Henne måtte en passe seg for når en gikk inn
og ut av en dør. Dersom man kom med et lys og lyset sloknet, så var det
Uksakka som blåste ut lyset. Madder-akka og døtrene hennes kan bli
riktig irritert dersom noe bråker inne i teltet. Bruk av øks i teltet var tabu.
Strengt forbudt. Hadde slikt forekommet, forlangtes det offer.
Madder-akka og døtrene hennes hadde ingenting imot at offeret var en
skvett brennevin slått ned på jordgolvet.
Sarakka var dyrket av både kvinner og menn. De to andre døtrene til
Madder-akka var kvinnenes eiendom.

Bakerst i kåten, i den delen som ble holt som hellig, ved teltåpningen der
maten ble tatt inn, holt den kvinnelige guddommen «som tillater jakt»,
Påssjoakka til. Når en samejente giftet seg, hadde hun med seg en
«Brudedokke» når hun flyttet inn i den nye heimen sin. Brudedokka
skulle beskytte henne der hun kom. Slike dokker ble kalt for «møddre»,
eller «gammelmødre», og var en slags synliggjøring av guddommene.

Kilde: Åse Moe og Kjellrun Fosmark
fra boken: Guder, Volver og Sjamaner.
Utgitt: C. Huitfelds Forlag A/S 1998

mirapisani

Om mirapisani

Forvikla Nordlenning på avveie. Stor i kjæften og snar å springe.
Dette innlegget ble publisert i Overtro og merket med , . Bokmerk permalenken.

14 kommentarer til Noen gamle samiske guder. (2)

  1. mormor sier:

    Mirapisani
    Ser man det, klokere og klokere blir jeg, men visere?
    Ha det fint med guder og gudinner og skruilla gud.
    🙂

    • mirapisani sier:

      Hehe, ja det var det da. Det sitter nok ikke så lenge hos meg, det påfyllet jeg får.

      Men huff, nå kjente jeg auan på skruilla i nakken. H*n vil jo gjerne ha litt oppmerksomhet på denne langfredag.
      Sukk, æ får vel ta en tørning i skåilten å gjøre nåkka med dein saken, før æ får svi for ignoransen min. 😮 Bare ikkje ho Villa og Nasha dokke opp samtidig. Da blir det liv! 😆

  2. Cassandra cassandra sier:

    Heerlige tekster Mira. Kunne du tenke deg å låne de ut til Silvermoon? Lover så absolutt å kreditere deg i så fall. De hadde passe så fint inn i min kategori der med Urfolk.

    • mirapisani sier:

      Ja for all del Cassandra. 🙂 Men det er ikke mine ord. Så lenge dette er med:

      Kilde: Åse Moe og Kjellrun Fosmark
      fra boken: Guder, Volver og Sjamaner.
      Utgitt: C. Huitfelds Forlag A/S 1998

      Da må det vel være lov for alle å legge det ut hvor som helst?

      • Cassandra cassandra sier:

        Ausann, er det rett avskrift? Eller har du formulert om teksten sånn at du bare har brukt boka som kilde?

        • mirapisani sier:

          Så godt som rett avskrift. Jeg har tatt meg den frihet til å flytte på et komma her og der.

          Ausann? Har jeg gjort noe galt nå Cassandra? 😮

          • Cassandra cassandra sier:

            Neida, men da kan ikke jeg bruke det uten å skrive om en del, jeg er litt kresen på hva jeg publiserer på Silvermoon. Hadde håpet det var dine ord. Pyttsan, da får jeg vente til jeg får tak i ei bok jeg har på skolen. Med to kilder så klarer jeg å skrive det om og da kan jeg bruke litt herfra og litt derfra, det blir bra 🙂

  3. willie sier:

    Hei Mira
    du ser ut til å greie på samisk kultur og religiøse tradisjoner
    selv har jeg først i senere tid fått litt rede på urfolket der nord

    en ting lurer jeg på
    jeg så en artikkel på nrk en eldre samekvinne som sukket oppgitt over at der joikes
    stadig vækk(hun må ha vært fra Kautokeino)
    hva er det som er galt med joiken??
    det er jo endel av deres kulturarv!

    • mirapisani sier:

      Egentlig har jeg ikke greie på det i hele tatt. Det jeg skriver her er tatt fra en bok og er like nytt for meg som for deg.

      Det jeg har fått med meg i media i det siste, er at det hersker en strid samene imellom angående feiring av påskehøytiden. I samisk kultur var dette en urgammel feiring lenge før samene ble kristnet. I dag strides det om de skal ha lov til å joike i kirken.

      http://tromsfylke.no/samisk/veidefolket/joiken.html
      Joik blir i visse kretser sett på som noe syndig og urent. Og det er der de ikke blir enige om hvor det skal være lov å joike.
      Jeg kjenner ikke til læstatianertroen, og kan ikke uttale meg om hvor streng denne troen er. Men koker man alt ned til utgangspunktet på kristne strider, så går det meste ut på det samme. Dressering av mennesker og deres frihet til å tenke og handle. Paliaq sier det veldig klart når han definerer kristenfundametalismen.

      • willie sier:

        Hei så langt jeg har lest Paliq så er han en skvær type
        ytret i god mening

        angående dressering av folk er jeg helt enig med deg
        (sagt på bakgrunnav egne erfaringer)
        regnet meg engang som pinsevenn
        men følte meg direkte fremmed hos dem
        maktmennesker har ofte spillerom der
        så jeg fant en mellomløsning ettersom jeg ikke behøver eller ønsker å fornekte troen:
        konverterte inn i som du vet
        for jeg har vitterlig ekstraordinære opplevelser i mitt liv
        uten at jeg skal gjøre megINTRESSANT her
        meg om det og takk for svar
        hilsen w

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge