Lavinas lille verden

Sola skinner i nord og det har den gjort i noen dager. Har vært noen turer ute bare for å ha rørt meg litt. Kjøkkenprosjektet går sakte fremover. En halv vegg fra spisekroken og til vinduet er rettet opp, og det er ordnet for strømkontakter i veggen.. En vegg er malt, og den er som litt rosa i fargen. Med andre ord temmelig vågal i fargevalget synes min sønn.. Det fine er at det bare vises best på dagen når dagslyset er på det beste. På kvelden er det noe langt annet! Men det er bare den fargen på denne veggen, og motsatte vegg. Resten blir kjøkkeninnredning og fliser.

Innredningen kommer i begynnelsen av juni, og da er mannen hjemme på nok en måned. Innen han kommer hjem må jeg ha tømt alt som er i skapene. Har kjøpt plastkasser og da får jeg sortere ut hva man har behov for og hva som kan kastes.. Da fjerner vi den gamle og retter opp resten av veggen, og får vannrørene dit de skal. Bytter jo plass må vite… Blir kaos i noen uker det er jeg helt sikker på.. Men det klarer man og leve med. Når vi blir ferdig så er vi sikkert sliten og trenger ferie.. Om det blir ferie vet jeg nå ikke helt, men man må jo være tidlig ute for bestilling..

I går kveld da vi kom hjem etter å ha besøkt et venne par av oss, var det 5 elger på oversiden av huset! Selvfølgelig var det litt for mørkt for bilder. Men for et flott skue! Det er talt 29 elger i dette området, så det er mange.. Men jeg har ikke villet møtt dem på veien! Selv om en av grannene møtte 3 stykker en ettermiddag. Han fikk tatt noen bilder av de flotte dyrene.

I neste uke kommer datter og lille prinsessa til oss. De har oppdaget at soverommet deres er for tett og for dårlig lufting at madrassen har fått muggel på den ene siden, og noe klær. Det er vindu og ventil, men i vinter hadde de stengt ventilen. Var jo kaldt. Så de har vasket ned, og må visst handle ny madrass. Man må ha ventil åpen på vinteren, og så lenge man har en god dyne er det ikke farlig om det er kaldt.

Ønsker dere en fin søndag..

Det har vært noen tunge måneder. Først en nakke som begynte å krangle, og noen behandlinger hos naprapaten gjorde underverker. Nakken ble fin igjen.. Og så en hel måned på jakt etter drømmekjøkkenet.. Gud jeg var lei av alle konsulentene, men det var bare en som var best nemlig… Valget falt på kjøkken i fra HTH… Jeg er spent når vi skal starte… Men skal ta bilder under hele prosessen…

Så har jeg vært dønn sliten hver dag.. Fikk ikke henta meg inn som jeg var vant til. Så ble jeg syk igjen.. Gikk en hel uke med smerter i magen som ikke gav slipp og en mann som maste, og sta som jeg er holdt jeg stand uka ut før jeg fikk en akutt time hos en vikar hos fastlegen min.. Undersøkt og tatt prøver av. Han finner en betennelse som han ikke helt visste hvor i magen den var.. Sender meg da til akutten. Der fikk jeg seng å ligge i, men det ble mange timer uten mat og drikke. Men da mannen var gått ut fra venterommet og opp på kiosken for å kjøpe pølse med brød og cola ble jeg omsider hentet og trillet inn. Det tok sin tid, men ble da ferdig og gjett om maten smakte da jeg kom ut igjen på egne føtter! Går på pencellin for betennelsen i en liten del av tarmen som har en utblåsning. Det går fremover og det er ikke smerter nå lenger.

I går ble det en lang tur på formiddagen og været var helt nydelig. Jeg nytet det og kunne være ute. Til og med prøvd en skitur, men det var bakglatte ski, og jeg ble forbanna og ikke minst sliten… Dønn sliten.. I går kveld var jeg ute sammen med en fotovenninne og skulle øve meg på å feste nordlys til minnebrikken. Litt grønt på himmelen.. Du verden det var gøy! Men akk kaldt.. Var godt kledd, men tre timer ute gjør at frosten likevel sniker seg inn i kroppen. Skulle liksom ikke få varmen i kroppen igjen.. Tok tid..

I morgen blir det reker og vin sammen med en god venninne i fra barndommen, og det er godt med jenteprat og fortrolige samtaler.. Har jo overnattingsplass, datteren er omsider flyttet hjemmefra. En fin og rimelig leilighet hun har fått leie, og med kort vei til jobb.. Nå er det bare en sønn igjen hjemme, og de er på jakt etter leilighet men det er mye dyrt…

Men dere ser at jeg har det bra, og at jeg LEVER!!

Jeg er innom som snarest.. Har tatt en bloggpause… Tiden strekker ikke til… Behandling av nakken en gang i uka, men jeg er menneske igjen.. Har fått mannen hjem og vi er innom ørti kjøkkenbutikker og møter med kjøkkenkonsulent. Det tar tid å planlegge… Et skrinla vi fort. De holdt ikke helt mål.. Neste var Elkjøp, og til nå har jeg fått det akkurat slik jeg vil ha det, og prismessig gunstig… Men vi vil da vurdere flere.. Det stjeler tiden min…

Men da vet dere hva vi holder på med.. Og et annet vi har fått snø… Jippi…. Og jeg kommer sterkere tilbake, og inntil videre ha det fint og ta vare på hverandre…

Hos Ege snakker man om å kunne dele et minne, og på stående fot kommer ikke minnene som perler på en snor. Jeg har mange minner. Noen gode, og noen ikke fullt så gode. Men de gode er inngåelse av ekteskap, og barnefødsler. Det er store minner som jeg alltid vil huske. Også de gode som da barnebarna kom inn i livet og de gir meg mange gleder i dag.

Har et spesielt minne som var fælt og oppleve den gangen, men som også gjorde at jeg satte mer pris på livet som var i ferd med å miste den. Var 30 minutter fra å dø.

Jeg var i begynnelsen av 30 årene og hadde fått barn nummer 2. Hun var vel ca 2 år gammel ble jeg plutselig dårlig en dag. Jeg hadde fått underlige magesmerter, og lenge trodde jeg det bare var luftsmerter. 2 uker på det viset klarte jeg ikke å sitte, eller å ligge og smertene ble verre og verre. Fortsatt sa jeg at det var luft, og min bedre halvdel ble alvorlig bekymret. Under ville protester i fra min side tok han å ringte til legevakten. Påsken var startet og siden jeg ikke kunne sitte i bil og 5 mil til lege så måtte legen komme til oss.

Mannen som kom var temmelig sur og bisk og beordret full undersøkelse. Undersøkelse nedentil… Skrekk og gru. Det ble soverommet som var den best egnet plassen. Etter undersøkelsen var mannen blitt en helt annen. Med alvorlig mine sier han du må på sykehuset. Han ringte og sykebilen kom å hentet meg ganske så seint på natten.

Jeg fikk en seng å prøvde og få sove mens jeg ventet på at legen skulle komme. Tidlig morgen 1 påskedag ble jeg trillet opp på et undersøkelsesrom og to leger sjekket, og tok ultralyd. De snakket over hodet på meg og jeg skjønte så pass at dette var alvorlig. Kjente hjertet slo raskt, og det knøt seg i hele meg. Til slutt måtte jeg dra i frakken til den ene legen og spørre hvorfor de ikke kunne gi meg noe informasjon.. Han beklaget seg og sier klart skal du få informasjon og vi trenger din tillatelse også til inngrep. De hadde oppdaget et foster som lå fast på egglederen, og denne måtte de fjerne og det hastet siden jeg hadde gått lenge uten og være klar over at jeg var gravid. Dermed ble jeg trillet inn på operasjonsstua.

Mange timer senere da jeg våknet og kjente at jeg var smertefri, men øm i magen og teipet som en annen mumie. Jeg ringte på søster, og skulle få mer informasjon og i stedet kom legen inn. Han satte seg på sengekanten og sier: – Har du kommet inn 30 minutter senere i operasjonssalen har vi ikke kunne reddet deg. Du var meget nær døden jenta mi sier han.. Jeg fikk omtrent sjokk for det døde fostret hadde gått i oppløsning og det var fullt av blod i buken. De måtte fjerne egglederen, blodet og vaske tarmene. Jeg var sydd 11 sting. Men jeg var glad for at min mann ikke hørte på meg men tok å ringte til legen. Han var med på å redde livet mitt, ikke bare legene selv om det var en møysommelig jobb som var gjort..

Før jeg ble utskrevet fikk jeg beskjed om at jeg hadde 25 % sjanse til å bli gravid igjen, og jeg hadde jo 2 i fra før så det var ikke krise om det ikke kom flere barn. Men mot alle odds kom det to til, og jeg er velsignet med to flotte sønner og to flotte døtre og lever i beste velgående…

Bildet lånt hos Babyverden for å illustrere opplevelsen…

Det er over et år siden jeg var forkjøla.. Selv om alle andre hjemme har vært syke både en og to ganger har jeg liksom sluppet unna. Hele 2011 var jeg ikke syk.

Men i 2012 starter det med nakken. Plagene har blitt verre og verre, helt til det toppet seg på torsdagen. Ikke er det og få time i full fart i denne byen, åh nei da. Her må man vente lenge. Helt til jeg kom på gavebrevet jeg hadde fått i fra ungene. 45 min med massasje.. Nå kom den til nytte. Massasje hjalp meg veldig godt i Tyrkia i høst, og siden det var nakken som volder meg problemer gjorde det godt med gavebrevet i fra ungene mine..

Tirsdag skal jeg avsted, og hun skal konsentrere seg bare om nakken. Litt av ryggen også tenker jeg.. Forkjølelsen er sikkert nesten borte til da, men uansett hvor dårlig jeg er den timen skal jeg gjennomgå! Atsjoo…

Har fått mange gode råd for nakken gjennom facebook, og den ene er risposer. Det skal jeg skaffe meg. Man kan lage selv, men har en gammel symaskin som jeg visstnok ikke er helt venner med.

Men den jeg er god venn med er vinhøna mi! Nå er hun veldig slunken. Jeg har ikke fylt henne opp med kartong vin. Som dere ser satt hun helt alene der oppe på skapet. Men nå har hun fått god selskap av sjokolade høna. 

De kakler og skvaldrer der oppe på skapet. Sjokoladehøna kjøpte jeg av ei på facebook som jeg ble venn med. Eller hun ble venn av meg. For plutselig raset det inn venneforespørsler. Koselig å bli kjent med nye mennesker. Den andre høna er mindre og i strikket versjon, den ble visst tovet.

Fine begge to. Når man ikke har fingre lenger for diverse håndarbeider må man kjøpe tjenester. Mannen han bare rister på hodet og skjønner ikke stort hva som går av kjerringa. Men akkurat nå er ho gressenke. Når ho er sjuk så ønsker ho at noen andre lager maten og vasker opp. Bønnhørt ble hun i dag da ungene laget taco og vasket opp etterpå. Vaske opp? Nei jeg mener selvsagt sette i oppvaskmaskinen og slå den på.. Jeg bare nyter kaffe så lenge smaken kjennes, men i morgen er det nok verre. Da er smakssansen borte. Og det samme kan det være. Jeg må pent venne meg til tanken.

Fredagen var sønnen min på boligvisning. I et gammelt hus som blant annet faren til Kong Olav bodde i under krigen. Og med årene ble det huset blant annet et kollektiv. Og var visst beryktet i byen. I 2004 var det en kar som kjøpte det. Har satt det i stand, men det har kostet ja. Var mye som ikke var lov og gjøre fordi huset var verneverdig. Det blir flere leiligheter der i ulike størrelser. Han som eier det er en som min eldste sønn kjenner fordi de har jobbet sammen.

Nå er det min yngste sønn som var og så på leilighet som har 1 soverom, og er passe for to personer. Han og kjæresten som kommer hjem i morgen i fra Australia skal flytte sammen. De har vært kjærester i 2 år, og har jobber begge to. Regner med de flytter i februar/mars. Og det kan hende den aller yngste også får en leilighet i samme hus. Blir nå rart om de flytter, men det er jo livets gang. Når barna forlater redet så forlater de det ikke for godt, de kommer jo hjem på besøk!

Ha en fin lørdagskveld, og jeg skal se en liten film og etter det skal jeg komme å hilse på dere i tur og orden her i hiet!

Er visst mer aktiv i den andre bloggen min enn hva jeg er her. Men er nær ved å miste motet. Jeg får ikke til for å stenge av for spam som dukker opp i kontrollpanelet. Mira kom med en måte, men jeg skjønte lite akkurat der og da. Skulle helst slippe den jobben med å slette..

Vi har det kaldt nå om dagene. Jeg fryser og fryser. Ovnen varmer godt, og innetemperaturen er 25 varmegrader og jeg fryser. Den beste av oss som mormor pleier å skrive om er som mannfolk flest. Blir det for varmt åpner han døra og her sitter en gammel kone som meg og fryser…

Har store «ladder» på føttene. De er av ull. Varmer godt, men litt farlig å gå med. Kan skli bortover gulvet og kan ramle i trappa. Man vet aldri med slike damer som meg som er ganske så fjern.

Ellers er jeg litt fordypet i

Fotoglede en flott bok om bli bedre fotograf med det utstyret du har. Jeg prøver å finne ut av det gyldne snitt. Det er så galt at jeg drømmer om natten at jeg fotograferer med da med et teleskop. Forstå den som kan.. I slutten av desember tok jeg spranget å meldte meg inn i

Tromsø Fotoklubb og jeg venter i disse dager på at innmeldingsblanketten skal komme slik at jeg får betalt kontigenten. Jeg liker å ha ting på stell.. Venter også på en fjernutløser til den nye Canon EOS 7 D som ikke er en fullformat kamera. Må nesten ha om man skal ta bilder som krever at man er stødig på hånden. Med alderen kan man jo bli noe skjelven. Sist men ikke minst stadig repetere fordi man er glemsk.. Skylder på alder og fibromyalgien. Men er ikke kommet så langt at jeg må ha huskelapper for alt mulig. En huskelapp for huskelappen..

En annen ting som er litt nytt er min nye header til bloggen. Navnet er det samme, har bare tilføyet noen ekstra ord. Lavinas lille verden i Nord Norge… Hva synes dere om det? Det er jo her nord jeg bor og lever. Landsdelen jeg er så glad i. Mørketiden er den tunge tiden, og dagene er et ork.. Men straks jula er over, da er det formelig som at dagene med ett blir både lengre og lysere! Januar måneden byr på et lys uten like. Enten er det stjernehimmel, nordlys. Turistene kommer i hopetall.. Tror dere at jeg går ut å venter i kulda i mange timer? Nei, og atter nei… Det hjelper ikke hvor godt kledd man er, fingrene er jo helt følelsesløse jo.. For en del år siden var jeg i byen for å ta kveldsbilder i 13 minus grader. Var ikke menneske igjen etter den opplevelsen.. Ha en fin søndag alle sammen!

Bildet er tatt med kompaktkamera for ikke så veldig lenge siden!

Da minnes jeg alle de døde, de som var musikere og artister…  R.I.P 2011 som du finner på WIMP… Ved musikkårets ende skal vi også minnes de som ikke lenger vil berike oss med sin musikk. I 2011 gikk en rekke talenter ut av tiden, noen unge, på høyden av sin karriere, andre i sin livs senhøst. Her er både soloartister og enkelte bandmedlemmer (Mike Starr fra Alice In Chains, Gerard Smith fra TV On The Radio, Trish Keenan fra Broadcast m.fl).  Denne minnelista er på ingen måte en komplett oversikt over alle de som falt fra, men hedrer noen av artistene som heretter må finne sin plass på en romsligere arena enn den jordiske.. Noen har man hørt om, og andre har man ikke hørt. Men det er en fin klippe gode låter å lytte til mens man har fått streng beskjed om å ta det med ro…

Jeg våknet natt til i går at rommet snurret rundt som en karusell, men jeg klarte å sovne igjen. Da jeg våknet og skulle stå opp seilte rommet rundt som en karusell. Jeg kom meg inn på badet hvor jeg holdt på å gå helt i gulvet, men rakk å ta meg for og holde meg fast til rommet sluttet å snurre. Det passet dårlig å bli syk som hadde en legetime hos en spesialist. Den måtte bare avlyses. I stedet ble det en akutt time hos fastlegen, men ikke min faste.. Denne var både ung og kjekk…

Diagnosen jeg fikk var Krystallsjuke… Krystall hva? Ikke hørt om, heller ikke jeg. Men det har med balansen i indre øre og gjøre. Noen krystaller løsner når man snur brått på hodet i senga.. Man får problemer med svimmelhet, og man føler at man er ganske på snurr..

Etter en tur på apoteket for medisin mot sterke anfall av svimmelhet og kvalme kom jeg hjem, og med klar beskjed om å ta livet med ro. Jeg ta livet med ro, nei det går ikke. Jo, kanskje en dag men ikke to.. I går satt jeg bare å ble oppvartet av mann og unger.. Stakkars mamma, og stakkars bestemor… Var ikke måte på hvor lenge jeg skulle høre på denne medlidenhetens sang som ble meg til ære. Middag som jeg ikke hadde laget selv, oppvasken tok andre seg av. Jeg tok meg en pille å la meg på sofa og der ble jeg liggende til jeg sovnet. Sov visst i noen timer.. Sov riktig godt i natt også, og da må jeg ha vært veldig sliten og ikke svimmel…

I morges var jeg i fin god gammel form. Lagt rene klær i skapene, satt på vaskemaskinen, og hengt opp klær. Hjulpet mannen med å lage hvitsaus til fisken, så her sitter jeg å lytter til musikk og kobler av. Ikke svimmel i det hele tatt… Jeg har mine tvil om den diagnosen jeg… Man skal visst ikke bli så fort bra i følge mine venner på face…

Gleder meg til morgendagens middag hvor pinnekjøtt står på menyen og eldste sønn og klanen kommer til middagen, men den er det gemalen som skal stå for og jeg skal ta det helt med ro..

Godt nyttår…

En sen søndagsettermiddag i november fant jeg ut at siden skjenken var kommet på plass trengte jeg en ny bordlampe. For og gjøre det litt lettvint finner jeg ei nettside som selger lamper og annet. Ser helt seriøst ut i mine øyne. Jeg finner en til en rimelig pris og som vil passe fint inn med farger og stil her i stua.. Det lille bildet er den jeg bestilte i fra den nettsiden. Betalte med kort og fikk en bekreftelse på ordren på mail. Jeg ventet og ventet, ingenting skjedde. Jeg sendte melding i fra nettsiden deres, men den fikk jeg ikke svar på.

Nesten en måned senere er den fortsatt ikke kommet, og jeg sendte denne meldingen på mail

> Den 26 november 2011 sendte jeg inn en ordre  på en bordlampe som koster 680 kr og jeg betalte med kort.
> Jeg kan ikke se at det beløpet er trukket i fra konto men jeg synes det var veldig merkelig at jeg ingenting hører i fra dere. Om dere var fri for bordlampen synes jeg det var på sin plass å informere om det..
>
> Jeg sendte en forespørsel via nettsiden deres, men heller ikke der hørte jeg fra dere..
>
> Hadde jo håpet at denne fine lampen skulle komme i god tid før jul men det kan jeg visst se langt etter..
>
> Mvh  en skuffet kunde som aldri mer blir å besøke nettbutikken deres igjen!

Ventet spent på svar, og innen et døgn senere var det kommet et svar i fra firmaet.. Les og døm selv…

Angående ordre
Vi må få beklage på det sterkeste at vi ikke har fått fulgtopp denne
ordren slik vi ønsker. Lampen var utsolgt i vår butikk, og vart derfor
bestilt fra leverandør, desverre fikk vi ingen tilbakemelding om at den
var utgått fra deres sortemang, og kunne ikke skaffes. Dette vart først
klart da eg 16/12 oppdaget at den ikke var sendt, og etterlyste varen.
På grunn av svært stor pågang av telefoner, mailer og 200 pakker som
skulle sendes før jul er den derfor gått i glemmeboken. Dette er noe vi
selvfølgelig ønsker å unngå, men da vi i år er kraftig underbemannet
pga, stor økning i bestillinger har dette desverre rammet noen av våre
kunder uheldig i julehandelen. Vi håper i fremtiden å ungå dette ved å
øke bemanningen før neste julehandel.
For å bøte på skaden ønsker vi å tilby deg et gavekort på 200,- som kan
brukes i vår nettbutikk. Du kan bruke den selv eller gi den i gave til
andre.

Mvh NN

Jeg henger ikke ut nettsiden og eier ved navn, men jeg tar ikke i mot pengene for tort og svie. Jeg skal svare og gi et tips eller to som kanskje er lurt å ha. Slik at de kan unngå slike problemer i fremtiden…

Jeg dro til byen og innom en lampebutikk hvor de selger mye fint. Og i disse juletider går jeg rett i fella og tror at lampen er nedsatt med 50% noe den egentlig ikke er, men den passet fint på skjenken og til vegg lampettene..

Nå kan jula bare komme for min del, og jeg sitter her å tenker over at jeg har fått alle julegavene i boks. Har en sort kake å bake, samt brød. Noe som blir tatt i morgen. Nyter et stort glass vin i kveld for jeg føler meg så fornøyd med denne vakre dagen!

Jeg ønsker dere alle sammen her i Bjørnehiet en riktig God jul og et festlig Godt Nyttår! Ta vare på de du er glad i, familie og venner!

Når Cassandra kom med sitt innlegg om Jetpack ble i alle fall nysgjerrigheten min pirret. Men om jeg forstår alt gjenstår å se. Dette er gresk for meg. Vel, er ikke til å stikke under en stol at jeg måtte ta i bruk google oversetter.. Men om det blir korrekt oversatt gjenstår å se..

Jeg tok toppbildet som lå her fra før, og lasta opp i et bildeprogram for å få teksten på den. Ingen tvil at jeg er glad i sola og savner den nå.. Men skal ta å lage mitt eget toppbilde og få den akkurat slik jeg vil ha den er planen. Er bare mer usikker på om jeg får tid nå før jul..

Forrige helg hadde jeg besøk av lille prinsessa mi, se hun er like begeistret som sin mormor. Hun ville gi nissen en suss.. Klem skulle han også få. Flere ganger tok hun svippturen og var å klappet han på skjegget med et skjelmsk blikk på nissen.. Eplet faller ikke langt i fra stammen… Hun har samme stjernetegn som meg, og med sin måne i løven akkurat som mormora.. Ei lita frøken med bein i nesen, og har et stort hjerte!

Hun kommer hit til helgen igjen sammen med mora og hvor de skal overnatte. Da får mormor kose seg så mye med lille prinsessa! Gjett om at jeg gleder meg til og være mormor en hel dag! Men jeg må si at jeg har handlet noen julegaver, og har igjen til mann, og to av mine barn, kjæresten til sønnen, ho reiser den 18 desember til Australia hvor hun skal være i 1 mnd. Tanten og onkelen bor der, og hun reiser med sine foreldre og en bror… Snakk om de har spart, for det er himla dyrt! Julebaksten har man overhodet ikke begynt på. Tenkte å lage små porsjoner framover, og fylle opp noen bokser.

Men jeg grubler videre på denne Jetpack, men ikke akkurat nå. Får sjekke mer nøye på morgenkvisten for da er tankene klare..

Tror du på kjærlighet ved første blikk? Jeg trodde ikke på det helt til det traff meg hardt og brutalt. Enda jeg har mann, og så går jeg hen å forelske meg..

Han har hvitt hår, hvitt skjegg, og de blåeste øyne. De lyser formelig av visdom. I hånden har han en lykt og en stav. Hvit lue, og frakk. Truger på beina. Han har pondus og stil..

Jeg traff han inne på Europris av alle steder, midt blant tørkepapir og skyllemiddel. Stod der sammen med mange, både par og single. Våre blikk møttes og han sa hei. Jeg hilste høflig tilbake. Uansett hvor jeg enn snudde meg fulgte blikket hans meg… Jeg tok meg en liten runde i butikken, kunne være noe mer jeg trengte.

Men stadig møtte jeg på han. Blikkene liksom boret seg inn i øynene mine. Visste dere at øyne er sjelens speil? Han viser liksom sjela mi.. Kanskje han har tatt den? Nei, dette kunne jeg ikke finne meg i.. Nå måtte jeg spørre hva han egentlig mente med å se og studere meg temmelig vågalt. En mann i sin beste alder, selv om håret og skjegget var hvitt.

Jeg stoppet framfor han. Stirret han rett inn i øya mens jeg freste. Da sier han spak i målet – kjøp meg, ta meg med deg hjem.. Hørt på maken for et uanstendig tilbud. Jeg fikk nesten sjokk at menneskene hadde satt en pris i kontanter på den stakkars forelskede mannen! Men jeg er bløt, altfor bløt.. Han ble med meg hjem..

Forstår dere nå at jeg falt for hans sjarm?

Mitt barnebarn på nesten 4 år var imponert da han så hva bestemor hadde i stua si, og øyan ble større og større da jeg fortalte at han hadde snakka til meg nissen altså. Han sa høyt og tydelig – kjøp meg, kjøp meg…

Min eldste sønn holdt på å le seg krokete av den shoppinggale mora som visstnok er kommet i julestemning…

Kjærlighet ved første blikk ja det kan ramme hvem som helst..